Glad for at barnevernet hentet sønnen

– Jeg skjønte at nå er ting veldig alvorlig. Nå må jeg ta tak i livet mitt å gjøre noe, sier Wagner.

Etter bekymringsmeldinger fra naboer kom barnevernet på døra og tok med sønnen til et beredskapshjem.

Barnevernet på Færder kuttet likevel ikke kontakten mellom mor og sønn. Via Myrsnipa samværssted fikk hun møte sønnen to ganger i uka.

– De ville ha meg med på laget hele tiden og var opptatt at vi skulle ha samvær, sier hun.

Hun tror mange er kritiske til barnevernet, men for henne ble det redningen.

Stake ut kurs

Siden 2016 har kommunene Færder, Alta og Røyken på oppdrag fra departementet, testet nye måter å drive barnevern.

Ved å kutte alle statlige ledd og ta hånd om hele prosessen selv, skaper kommunene mer nærhet og sparer penger.

For Færder kommune er det viktig at familier som er rammet av krise, skal få lov til å være med å stake ut kursen videre.

Barnevernsleder Ida Steinrem sier kommunen blant annet skaffer egne beredskapshjem og jobber med rekruttering av fosterhjem. De har også ansvaret for akutte saker.

– Vi har kommet tidlig inn i saker og skreddersydd tiltak til barn- og unge, slik at færre må flyttes fra sine foreldre. Vi hjelper flere barn hjemme der de bor, sier Steinrem.

Hun mener et godt samarbeid mellom barnevern, foreldre og barn er nøkkelen til suksess.

– Det er viktig for et barns psykiske helse å få være aktør i eget liv, sier Steinrem.

Fått støtte

Sønnen til Lisa Wagner bodde i beredskapshjem i to måneder, men i denne perioden fikk Wagner ha samvær med sønnen fra første stund.

I tiden etter Wagner fikk tilbake omsorgen for barnet sitt, har hun fått støtte av en miljøterapeut. Det har gjort henne mer selvsikker.

– Hvis jeg ble usikker var det bare å ringe. Nå vet jeg hvordan jeg skal håndtere sønnen min hvis han er lei seg og ikke vil sove.

Hun mener det er viktig å være ærlig og åpen om problemer for å få den hjelpen man trenger, og ikke se på barnevernet som et organ som er ute etter å ta barnet.

– Barnevernet skal ivareta barnet, foreldrene og familien så de kan ha det best mulig sammen, sier hun.

Ida Steinrem sier prosjektet har gitt det kommunale barnevernet mer handlingsrom.

– Det krever mye av oss, men vi må være modige å gå utenfor boksen. Med medvirkning kan vi finne ut hva som er barnets beste, sier Steinrem.

Mer ansvar til kommunene

En rapport fra Deloitte viser at Færder kommune har lyktes på mange området med å satse på medvirkning.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier at i 2022 vil barnevernsreformen føre til at alle kommunene i Norge får et større ansvar knyttet til forebygging.

– Færder har vist at kommunene kan være like gode og kanskje bedre enn staten til og lykkes med et barnevern som møter sårbare mennesker på en god måte, sier Ropstad.