NRK Meny
Normal

Dette hjelper på norskkunnskapen

Når andelen språklige minoritetselever i en skoleklasse er mindre enn 20 prosent, gjør de det bedre i norsk enn gjennomsnittet.

Fershteh sin første gymtime.

HORTEN: Fereshteh Kahademi er enslig mindreårig flyktning og har bodd i Norge i fem måneder. I dag har hun sin første gymtime ved Holtan ungdomsskole. Hun snakker allerede ganske godt norsk.

Foto: Helena Rønning / NRK

– Det var veldig gøy.

I gymsalen på Holtan ungdomsskole i Horten har niendeklassing Fereshteh Khademi akkurat hatt sin første gymtime. Her brukes gym og ballspill for å skape relasjoner mellom fremmedspråklige elever og de med norsk som morsmål.

Ved denne skolen er 26 prosent av elevene fremmedspråklige.

Hele klassen profitterer

En undersøkelse gjort av Grøgaard gjort i 2012 viser at elever med både norsk og fremmedspråklig bakgrunn profitterer på å gå i samme klasse så lenge andelen språklige minoriteter er under 20 prosent utenfor, og 30 prosent i Oslo.

Med dette som bakgrunn har førstelektor ved Universitetet i Agder, Per Einar Garmannslund, og dosent Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Sørøst-Norge sett på skoleklasser i tre mellomstore norske kommuner, der ti prosent av elevene ikke snakker norsk hjemme.

Bedre enn snittet

Per E. Garmannslund

BEDRE I NORSK: Førstelektor Per E. Garmannslund ved Universitetet i Agder, fant at i de tre kommunene som er med i undersøkelsen gjorde minoritetselevene det en karakter bedre i norsk enn snittet til minoritetselever i Norge.

Foto: Privat

På landsbasis ligger elever med minoritetsspråklig bakgrunn gjennomsnittlig én karakter under norske elever.

– Men elevene i disse kommunene lå bare en halv karakter under majoritetselevene i norsk, forklarer Amundsen og Garmannslund.

De tror det spiller inn at majoriteten av klassen har norsk som morsmål når elever med ikke-vestlig bakgrunn skal lære et nytt språk. I disse klassene var bare ti prosent fra språklige minoriteter.

– Når man bruker språket sammen ved venner, i naturlige situasjoner, lærer man det på den beste måten.

Marie-Lisbeth Amundsen

BLANDE: Marie-Lisbet Amundsen er dosent i pedagogikk ved Høyskolen i Sørøst-Norge. Hun tenker at myndighetene må jobbe mer for å blande norskspråklige elever med elever som ikke snakker norsk hjemme. – Når man vet at de som bruker norsk i dagligtalen med venner lærer språket bedre enn andre må vi legge til rette for det.

Foto: Privat

De så også at til tross for at elevene med språklig minoritetsbakgrunn trives noe dårligere enn elevene som snakker norsk hjemme, er det ingen forskjeller når det gjelder spørsmål om motivasjon for å lese. Halvparten av alle elevene er motiverte for å lese.

– At disse skolene er på rett vei, støttes også av at halvparten av elevene med språklig minoritetsbakgrunn mener de leser like godt som sine jevnaldrende, sier Garmanslund og Amundsen.

Ikke overrasket

Kathrine Aakra Egeland, rektor ved Holtan ungdomsskole, mener det er naturlig at en viss andel fremmedspråklige elever gjør at en skoleklasse samlet presterer bedre i norsk.

– Man har mer bevissthet på det med vanskelige ord. Det vil i utgangspunktet alle elever profittere på, også norske.

Hun tror det blir vanskeligere å gi elever fra språklige minoriteter et godt nok tilbud hvis andelen blir for stor.

– Jeg kan ikke si at grensen går på 20 prosent, men jeg tenker at det finnes et skjæringspunkt, tenker hun.

Rektor Holtan Ungdomsskole

RELASJONER: Inspektør Jon Eriksen og rektor Kathrine Aakra Egeland ved Holtan ungdomsskole bruker blant annet gymtimer som arenaer der de majoritetselevene og elever fra språklige minoriteter kan bli kjent og bruke språket.

Foto: Helena Rønning / NRK