Hopp til innhold

Fylkesmannen enig med Røde Kors

Vil styrke det lokale samarbeidet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner.

I forrige uke gikk det flere jordras i Lyngen i Troms

I forrige uke gikk det flere jordras i Lyngen i Troms. Rapporter fra Meteorologisk institutt tyder på at slike hendelser blir vanligere i tiden fremover. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Larsen, Dag Tore / NTB scanpix

Det varsles mer ekstremvær, men kommunene er ikke godt nok rustet til å takle det som kommer, mener Røde Kors. De frykter liv kan gå tapt, og peker på følgende punkter:

  • Tre av ti kommuner har ikke varslingsrutiner for frivillige ved ekstraordinære hendelser
  • Bare halvparten av kommunene øver på hendelser med frivillige
  • Seks av ti mangler skriftlig beredskapsavtale med frivillige organisasjoner
Elisabeth Rui

Rui er enig i konklusjonene Røde Kors kommer med i rapporten.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Det er Fylkesmannen enig i, avdelingsdirektør for Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold, Elisabet Rui, sier funnene i rapporten sammenfaller med de erfaringene de har fra øvelser og tilsyn med kommunene i fylket.

– Lokal beredskap styrkes gjennom et tett samarbeid med lokale ressurser og kunnskap om hverandre. Samarbeidet må vedlikeholdes gjennom jevnlig kontakt og etablerte avtaler om støtte og samarbeid. I tillegg må det gjennomføres øvelser der man trener på å omsette planer til handling, forteller Rui.

Les også:

Ytterste konsekvens er tap av liv

Torsdag ble rapporten «Felles beredskap – felles ansvar» publisert. Der varsles det mer nedbør og flom og rapporten slår fast at «sannsynligheten for dramatiske hendelser vil øke – til dels betydelig».

I samme rapport er kommuner blitt spurt om beredskapsplaner og varsling av frivillige organisasjoner.

Tre av ti kommuner, som har svart på undersøkelsen, har ikke etablert noe slikt samarbeid, og det bekymrer generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.

Åsne Havnelid

Åsne Havnelid i Røde Kors etterlyser bedre varslingsrutiner til frivillige når ekstremværet rammer.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

– I ytterste konsekvens kan liv gå tapt. Vi vet at når det skjer ekstreme ting så er de første minuttene helt avgjørende. Da er det om å gjøre og ha flest mulig hender som vet hvordan de skal jobbe sammen. Mange kommuner har lite folk i nødetatene og da er det viktig å kunne spille på de frivillige som kjenner de lokale forholdene, sier hun.

– Hva kan de frivillige bidra med som ikke kommunen selv klarer?

– Ofte kommer de først til stedet, og nødetatene kan være langt unna. I tillegg er de veldig ofte kjent med lokale forhold og de er trent i førstehjelp og psykososial helsehjelp. Ofte har de annet utstyr enn kommunen har. Det er helt nødvendig med samarbeid mellom kommune og frivillige om vi skal ha en helhetlig beredskap, sier Havnelid.

I Vestfold oppfatter man at Røde Kors gjennom denne rapporten ønsker å styrke samarbeidet, og at de anbefaler at innholdet tas opp og diskuteres i de lokale beredskapsrådene. Rui konkluderer med at det er behov for å styrke lokalt samarbeid mellom offentlige virksomheter, mellom offentlige virksomheter og frivillige, og ikke minst med næringslivet.