Hopp til innhold

Fullt kjør for Seigmen

Etter flere år med suksess, ble rockebandet Seigmen oppløst i 1999. Men nå er de tilbake for fullt, og samarbeidet er bedre enn noen gang.

Seigmen står på scenen.

Gitarist Sverre Økshoff tror bandets fans på 90-tallet vil like den nye musikken.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

I mars neste år gir Tønsberg-bandet ut en ny plate, og i april spiller de både i Oslo, Bergen og Trondheim. Men torsdag kveld står de alle sammen på scenen hjemme i Tønsberg.

– Hvordan høres dere ut i 2014 i forhold til tidligere?

– Det låter Seigmen rett og slett. Likte du det da, liker du det sannsynligvis nå også. Det blir noen overraskelser og noen nye takter, men vi står ved konseptet, sier gitarist Sverre Økshoff til NRK.no.

Likevel håper han at publikum vil høre en liten forskjell – de har tross alt blitt eldre.

– Vi spiller låtene på en litt annen måte. En blir litt mer kreativ når en gjør de gamle tingene en gang til, sier han.

Les også.

Alex Møklebust og Sverre Økshoff, Seigmen

Sverre Økshoff har flere jern i ilden for tiden. Han stiller ut akvareller i Galleri KS i Tønsberg, og han skal spille konserter. På dagtid jobber han som lærer. (arkivbilde: her sammen med Alex Møklebust)

Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

Sluttet på dagen

Bandet startet som Klisne Seigmen i 1989.

I 1992 endrer bandet navn til Seigmen og debuterer med platen Pluto. Året etter kommer oppfølgeren Ameneon.

I 1994 får bandet sitt kommersielle gjennombrudd med coverversjonen av De Lillos-låten «Hjernen er alene» og platen Total, som regnes som bandets mesterverk.

I 1995 eksploderer det med hiten «Metropolis», og bandet mottar Spellemannspris.

Fire år senere var Økshoff utbrent, og sluttet på dagen. Han var nødt til å sortere følelsene sine, og, som han selv sier, det var nødvendig for han å finne ut av hva livet hans egentlig dreide seg om.

– Jeg var utbrent, og hadde det ikke så bra i et halvt års tid, men så kom jeg meg opp igjen. I ettertid ser jeg at jeg sluttet fordi jeg forsøkte å rydde opp i følelsene mine, forteller han.

– Hvordan er det å spille sammen igjen nå?

– Vi begynte å øve på Dødens dal i 2005, og da fikk vi smaken på det å øve sammen og være på tur igjen. Vi er mer voksne, flinkere til å prate sammen og ikke minst flinkere til å samarbeide. Da blir akkorder og låter mye bedre også.

Mindre tid

Men det å bli eldre, har likevel bydd på noen utfordringer. De har lite med tid, skal vi tro Økshoff.

– Vi blir ikke enklere mennesker med alderen. Det er vanskeligere og vanskeligere å møtes. Vi har alle hvert vårt, og det er knapt med tid.

De neste ukene er det fullt program med øvinger og konserter. Torsdag, fredag og lørdag kveld spiller Seigmen spiller jubileumskonsert på Støperiet i Tønsberg. Det er ingen billetter å oppdrive til konsertene fredag og lørdag.

– Det er fantastisk, syns Økshoff.

Les også: