NRK Meny
Normal

Fra land til sjø

Tungtransporten øker på skandinaviske veier. Nå startes EU-støttet forskning om å få mer gods fraktet via sjøen i stedet.

Grenseovergang ved Svinesund

I Norge, Sverige og Danmark er det stadig tunge kjøretøy som står for varetransport. Sjøveien settes nå under lupen som alternativ til trailerfylte asfaltstriper.

Foto: Rainer Prang

I dag startet Høgskolen i Vestfold et pilotprosjekt som handler om å flytte godstransport fra land over til sjø.

Prosjektet er internasjonalt og gjelder nærskipsfarten i Østersund, Kategat og Skagerrak - farvannene mellom norskekysten og det europeiske kontinentet.

EU har gitt 120 000 euro til prosjektet via et regionalt utviklingsfond.

Dominerende tungtransport

Høgskolelektor ved HiVe Jørn Kragh leder prosjektet. Det er tungtransporten som bekymrer skandinaviske myndigheter, forteller han.

– Alle som ferdes i trafikken merker at det blir flere lastebiler og trailere. Det er generelt tungtransport som dominerer veiene. Både her til lands, i Sverige og Danmark, sier han.

I Nasjonal transportplan står det mye om hvordan man kan bedre forholdene. Med dette forprosjektet er det sentrale å få vite mer om vannet kan avlaste trafikken på land.

– Èn mulighet er selvfølgelig å bygge ut veiene. Men det vi ser på er hvordan vi kan få gods fra vei til sjø.

– Dårligere utgangspunkt

Kragh understreker at dette kun er et forprosjekt. Forskerne håper at de får en innsikt om konkurransevilkårene til nærskipsfarten.

– Vi skal kartlegge om det er en videre vei å gå med et større forskningsprosjekt. I første omgang skal vi se på logistikk, varetransport, flyt, skipsstyper og innovasjonsmuligheter.

Sjøtransport i dag stiller dårligere i konkurranse med landbaserte løsninger, ifølge prosjektlederen.

– Politikerne setter jo betingelsene for ulike transportslag og bør svare på hvorfor det er slik. Vi ser jo blant annet en tendens at østeuropeiske lastebilsjåfører senker lønningene for den delen av transportnæringa.

Grønt prosjekt

Høgskolen i Vestfold har maritim næring som sitt satsingsområde.

– Derfor er det naturlig at vi forsker på dette. Det angår oss og vår region spesielt, i tillegg til våre samarbeidspartnere i nabolandene, forteller han.

Foran seg har Kragh og kollegene ett år med forskning.

– Dette passer oss veldig, og mange hos oss ivrer for dette. Det er også en grønn profil på dette som vi liker godt. EUs midler finansierer dette, men Norge er likevel med. Det er vi kjempeglade for, sier han.