Der menn samles

Gressbanen ble forlatt for mange år siden. De spilte på 50 og 60 tallet. Noen kanskje litt før, noen kanskje litt etter. Nå er de fleste pensjonister. Nå er de tilskuere og supportere. Nå er de ressurspersoner.

Lokalene er pusset opp på dugnad av gamlegutta og er nå et fast ukentlig samlingssted. Alt av klubbens pokaler og gaver er pusset opp, restaurert og står samlet i store skap som seg hør og bør.

Der er det sjel. Der er det historie. Der går praten mer enn livlig, mens snitter, vafler og kaffe fortæres. Sandefjord ballklubb, bare kalt Ballklubben i hjembyen, ble stiftet 27. februar 1917. Klubbens lag har en rekke sesonger bak seg i landets øverste divisjoner og regnes av mange som blant aristokratene i norsk fotball.

• Thorbjørn Svenssen er død
• Tribunesliter av første klasse

Artikkelen fortsetter under bildet.

To cupfinaler

I 1957 spilte A-laget seg til cupfinalen der de tapte 4-0 for Fredrikstad. To år senere spilte de seg igjen til cupfinalen. Da møtte de Viking på Ullevål stadion. Nok en gang måtte Ballklubben se motstanderne få kongepokalen.

Noen av spillerne fra lagene den gang har gått bort. En av dem, legenden Torbjørn Svenssen, døde for kort tid siden. Han spilte 104 landskamper for Norge og var kaptein på laget i 94 av dem.

Han ble også kåret til banens beste spiller i like mange, forteller lagkamerater.
Kjell Østby er blant de faste som møter opp. Han er av gutta fra finalelaget i 1959.

– Dette betyr enormt mye for oss. Her samles vi, her jobbes det dugnad. Nå under ski-VM skal vi samles til erter, kjøtt og flesk (tradisjonsrik Sandefjordkost/hvalfangerkost) og se noe av overføringen på en stor TV, sier han og gleder seg som en guttunge.

– Vi er de gule og sorte – ikke de blå

Østby forteller at de også er medlemmer av Sandefjord fotball, som ikke må forveksles med Ballklubben.

– Vi er de gule og sorte, de er de blå, sier Østby.

Sandefjord fotball er stiftet etter et samarbeid mellom Ballklubben og Runar, sier Østby og forteller at de har en liten klubb i den klubben, KIVH – ”Klubben i våre hjerter"

– Vi reiser i minibuss til bortekampene og sitter samlet både borte og hjemme, sier Østby.

Klubbens tidligere keeper, Per Elnan, forteller at han personlig har et enormt utbytte av å møte gamle kamerater på denne måten hver uke.

– Jeg har ikke fått vært med på så mye dugnad, men da jeg sist høst deltok i begravelsen til Yngve Karlsen, en mangeårig kjent profil på Ballklubbens lag, fikk jeg vite om samlingene og når de møttes. Nå er jeg på plass hver uke, sier Elnan.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Et eget Torbjørn Svenssen-hjørne

Sven Erik Evensen er primus motor som samlingene. Han forteller om en enorm dugnadsglede.

– Etter at Torbjørn Svenssen døde for kort tid siden har jeg på vegne av Ballklubben, i samarbeid med Svenssens familie, fått samlet en del av Torbjørns mange erkjentligheter, utmerkelser, diplomer og slikt. Dermed har vå fått til et eget fint ”Thorbjørn Svenssen-hjørne” i klubblokalene, sier Evensen stolt. Det er en høvding som Torbjørn verdig, sier han.

En annen veteran er Erik Kristiansen. For uten flere sesonger på klubbens A-lag, i cupfinale og på landslaget, har han nærmere 30 år som massør og materialforvalter på landlaget. Gjennom sin karriere, som blant annet en nær samarbeidspartner med ”Drillo” har han bl.a. samlet mange verdifulle gjenstander fra sine mange reiser og kamper med landslaget.

– Nå har jeg kjøpt et skap til klubben og det skal jeg fylle med det meste av det jeg har samlet, sier Kristiansen.

Per Elnan legger til:

– I cupfinalen var det slik at den som sist var på ballen etter at dommeren blåste av kampen fikk ballen til odel og eie. Erik klarte det i 1959 og fikk ballen. Nå er den i skapet på klubbhuset til Ballklubben.

Mange muntre historier

Det blir mange muntre historier når gamlegutta samles. En som serverer flere er Trygve Tangen. Han var hvalfanger om vinteren. Da han var hjemme i sommersesongen spilte han blant annet fotball på Ballklubben.

– Det var en gang vi skulle trene. Vi skiftet på Byskolen i Sandefjord sentrum. Jeg skulle følge lagkameratene, blant andre Kjell Østby, på en løpetur. Vi sprang oppover Mokollbakken og jeg var alltid mange meter bak. Kondisen var så som så. Da vi kom til Hunstok ved Haukerød på raet der sørlandske hovedvei gikk, lå jeg mer enn 100 meter bak de andre. De løp videre mot Goksjø. Heldigvis kom bussen fra Tønsberg akkurat da. Jeg tok den tilbake til byen, sier Tangen.

I 2010 ble Ballklubben nummer 5 i 4.divisjon.