Vi har lagt bak oss ei helg der orkanen Nina har gjort store skader. Det er ikke første gang at ekstreme værforhold gjør store ødeleggelser, og mye tyder altså på at det kan bli enda våtere og villere i tida som kommer.
Det kan føre til dyrere forsikringer, sier informasjonsdirektør Jon Berge i If Forsikring.
– En del vil nok kunne merke det på forsikringen dersom de har eiendom nær vann og har flere naturskader i løpet av kort tid.
Dyrere for kommunene også
Berge tror at også kommuner i økende grad vil merke det ved at forsikringsselskaper går til regress, altså at de krever penger tilbake fra kommuner fordi de mener det er dem som har ansvaret for skadene.
– Det er jo urettferdig at enkeltpersoner skal betale for skader dersom dette er kommunens ansvar.
Krever langsiktig tenking
Forsikringsselskapene melder om store utbetalinger etter ekstremvær. Det dreier seg om flere vannskader i kjellere og flere hus som blir oversvømt. Og det er snakk om flere spektakulære skader, sier Berge.
– Ingen trodde at hus i Odda som har stått i 70 til 100 år skulle gå med i uværet, men det gjorde det. Og det er et eksempel på at man må tenke langt framover når man planlegger.
Les også:
Bedring av kloakknett gir ikke gjenvalg
Men det er et vanskelig budskap å nå fram til til kommuner og politikere, mener han. Ikke minst når det gjelder å hindre tilbakeslagsskader som at kloakk renner inn i kjellerne til folk.
– Det er nok ikke så veldig spennende å jobbe for bedre kloakkledninger, og det er kanskje ikke noe som sikrer gjenvalg. Det er nok mer artig med idrettshaller og slike ting, sier Berge.
– Det skjer nå
Men det er viktig å forebygge naturskader, og informasjonsdirektøren tror utfordringen er at dette er et tema som det kan være vanskelig å få tak på.
– Det er et stort tema, og det virker som om det er langt fram i tid. Men det skjer altså nå, og derfor er det viktig for oss alle at man tar hensyn til denne utviklinga.
Kommunene har langt igjen
Dag Olav Høgvold er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Han understreker også viktigheten av å arbeide med forebyggende tiltak. DSB gir råd og veiledning til kommunene om hvordan dette kan gjøres, men dette er en stor utfordring.
– Kommunene blir bedre på slikt arbeid, men de har fortsatt et langt stykke å gå.
Har ikke beregnet risiko
En spørreundersøkelse som DSB har gjennomført i kommunene viser at bare en drøy tredjedel av kommunene har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser som tilfredsstiller de minimumskravene som gjelder. Dette er analyser som viser en oversikt over alvorlige hendelser som kan ramme en kommune.
– Det betyr at det er rom for forbedringer. Samtidig er det et relativt nytt lovkrav, så vi må nok regne med at det tar litt tid før alle kommunene er helt på stell, sier Høgvold.