Fordi Re er en kommune med en uvanlig ung befolkning, med mange barn i barnevernstiltak og med spesialundervisnings vedtak, bestemte de seg for å starte med forebygging.
Opplegget kaller de Smart og er en miks av ART som i utgangspunktet et sinnemestringskurs fra USA, og Apprehensive Inquiery (AI).
AI kan oversettes med styrkebasert arbeid, er en organisasjonsutviklings metode, der man leter etter det som fungerer godt i en organisasjon for å bygge videre på det. I dag jobber alle barnehager og skoler i kommunen med smART.
Målet er robuste mennesker
Vidar Bugge-Hansen er den som jobber med å implementere smART i kommunen. Han sier at målet er å gi alle barn og unge et verktøy til å takle motgang, ikke å lage lydige snille borgere.
– Alle vil møte motgang i livet og smART kan gi være et verktøy for å takle denne motgangen.
Det er vanskelig å tenke positivt hele tiden, sier han. Hodene våre er skrudd sammen slik at vi i den travle hverdagen ofte fokuserer på ting som ikke fungerer, derfor må vi trene, mener han.
For at barn skal lære seg å se gode karakteregenskaper hos andre, må læreren og omsorgspersonene også kunne det. Derfor trener personalet i skoler og barnehager også hele tiden i å se og i å kommunisere.
Det beste er at vi kan bruke smART i alt vi gjør
Pedagog Gro Våge i Ramnes private barnehage
Foto: Helena Rønning / NRKGro Våle er pedagog og er en av de mest erfarne som jobber med metoden. Hun har også skrevet en arbeidsbok for pedagoger med historier og verktøy for førskolelærere, sammen med Vidar Bugge-Hansen.
– Vi tar barna på fersken i å gjøre gode ting hele tiden, sier hun.
Våle forteller at jo mer voksne og barn trener på å være tålmodige, omsorgsfulle, eller ansvarsbevisste, jo flere gode ting skjer og blir lagt merke til. Det gir mer energi til både voksne og barn. Barna vet at hun aldri er ute etter en fasit men interessert i å høre om barnas egne tanker når de jobber.
FamilieART
Re kommune har også tilbud til familier som ønsker å bruke smART-metoden hjemme også. Tilbudet er for familier med barn mellom 6 og 10 år og kravet er at barnet må ha gått smART-kurs.
Resultater
I tre år har alle barn og unge i kommunen jobbet med smART, så det er litt tidlig å konkludere med resultater. Men kommunalsjef for oppvekst Unni Bu, sier at tilbakemeldingene fra lærere sier at de kan merke en forskjell på 1.klassingene.
De barna som har hatt smART i barnehagen er mye mer kompetente i sosiale sammenhenger og har et vokabular for følelser og er flinkere til å se andre mennesker, mener hun.
