NRK Meny
Normal

For få fagarbeidere

– Det er viktig for samfunnet å utdanne flere fagarbeidere, vi kan ikke bare utdanne folk på høyskolen. Fagarbeiderne er viktige for at hjula skal gå rundt, sier Knut Olav Myrberg, daglig leder i opplæringskontoret for offentlig sektor (OKOS) i Vestfold.

Ambulanselærlinger

AMBULANSELÆRLINGER: Sander Lauritsen og Aleksander Moholt er fornøyd med yrkesvalget de har tatt.

Foto: Gunnar Bækkevold / NRK

Aleksander Moholt og Sander Lauritsen er i lære for å bli ambulansearbeidere. Halvveis ut i den toårige læretida er de glade for å komme raskt ut i arbeid.

– Jeg er veldig fornøyd, det er en spennende og variert hverdag. Det hender at det koster litt, men det gir mye også, sier Sander Lauritsen.

Han valgte yrket for å kunne hjelpe folk i sårbare situasjoner.

– Jeg valgte å bli ambulansearbeider fordi det var det jeg hadde mest lyst til. I tillegg er det fint å være lønnet under utdannelsen. Det kan hende jeg tar høyere utdanning senere – enten som sykepleier, eller paramedic, sier han.

Paramedic er et nytt studie i prehospitalt arbeid.

Ambisiøse foreldre

Knut Ole Myrberg, daglig leder i OKOS, mener at flere bør gjøre som Sander og bestemme utdanningsløpet helt selv. Foreldrene er ofte svært delaktige i barnas yrkesvalg:

– Ungdommen er påvirket hjemmefra. Foreldrene har kanskje litt andre ambisjoner for barna sine enn det barna har selv. Da velger noen en utdannelse som kanskje ikke er det de hadde mest lyst til, og det kan bli feil noen ganger, sier Myrberg.

Knut Olav Myrberg

FLERE FAGARBEIDERE: Daglig leder i OKOS, Knut Olav Myrberg, vi ha flere fagarbeidere.

Foto: Gunnar Bækkevold / NRK

Utspillet fra Myrberg får støtte fra NHOs kompetansebarometer for 2015, som viser at mer enn 60 % av medlemsbedriftene etterlyser fagarbeidere. Til sammenligning valgte kun 6 % av elevene på videregående skole i fjor høst den type utdanning. Ifølge Myrberg er det særlig i helsesektoren og i barnehager det vil bli mangel på fagarbeidere.

Mangel på lærlingplasser

En av Myrbergs oppgaver er å overbevise offentlig sektor om hvor god ordningen med lærlinger er:

– Det er god økonomi å ha lærlinger. De skal yte 50 % verdiskapende arbeid i løpet læretida. De fleste oppegående lærlingene yter mye, mye mer enn det. I tillegg får bedriftene et statlig tilskudd på 5000 kroner i måneden for å ha lærlingen, det er det god økonomi i, sier Myrberg.

Et annet argument han bruker jevnlig er at arbeidsgiver får muligheten til å forme en medarbeider over to år før en eventuell ansettelse.

– Unik mulighet

Jørn Flåtten er stasjonsleder for Ambulansestasjonen i Tønsberg. Årlig rekrutterer de opp mot 10 lærlinger i Vestfold – og erfaringen er god:

– Lærlingordningen er veldig viktig for oss. Vi har en unik mulighet til å forme de ansatte slik at de blir gode ambulansearbeidere, sier Flåtten.

At enkelte bransjer og bedrifter ikke har lærlingplasser tror Flåtten handler om mangel på erfaring:

– Jeg tror det handler mye om at man er litt inngrodd i faste, gamle rutiner. Det krever jo litt oppfølging, og man må ha et apparat rundt lærlingene. Men vår erfaring så langt er at det går aldeles utmerket, avslutter Flåtten.