Hopp til innhold

Uenige om ruskontrakter fungerer

Flere og flere ungdommer inngår ruskontrakter hvis de blir tatt med hasj eller marihuana, og kan på den måten de slippe bot eller dom. Larviks-politiet mener kontraktene fungerer godt.

Hasj illustrasjon

ØKNING: I fjor fikk minst 900 personer under 18 år urinen sin testet for hasj gjennom ruskontrakter. For to år siden var tallet på 700.

Foto: MARK BLINCH / REUTERS CREATIVE

De siste årene har ruskontrakter blitt tilbudt som straffereaksjon til ungdom mellom 15 og 18 år, etter at de har blitt tatt for bruk eller besittelse av cannabis.

Ruskontraktene innebærer at politiet samarbeider med ungdommene og de pårørende om å ta jevnlige urinprøver av ungdommene. Dette skal bidra til å forhindre rusmisbruk. Finner politiet hasj i urinen, risikerer ungdommene bot og en prikk på rullebladet.

I fjor fikk minst 900 personer under 18 år urinen sin testet for hasj gjennom ruskontrakter. For to år siden var det 700, viser tall fra det medisinske analyseselskapet Fürst. Trude Løkken, politiførstebetjent i Larvik, har sett en god effekt av kontraktene i løpet av tiden de har drevet med dem.

– Vi har holdt på med ruskontraktene i to og et halvt år, og har derfor ikke holdt på lenge nok til å si noe om langtidseffekten av dem. De gir imidlertid veldig gode resultater blant dem som bare har brukt hasj bare én gang før. Vi har god tro på ruskontraktene, sier hun.

For øyeblikket har Larviks-politiet kontrakter med cirka 30 ungdommer.

– Vet ikke om det fungerer

Yvonne Larsen ved Kompetansesenteret for Rus i Oslo sier at det er usikkert om kontraktene faktisk fungerer.

– Vi vet ikke om ungdommene på kontrakt slutter å ruse seg, eller om de begynner igjen, sier hun.

Larsen har undersøkt bruken av ruskontrakter i kommuner på Østlandet. Hun sier at enkelte kommuner tilbyr dem til 13-åringer fordi foreldrene er bekymret, mens andre kun gir dem til tenåringer som har brutt loven.

– Men vi trenger å få utført en evaluering av kontraktene for å se om de virkelig får ungdommene til å slutte.

Nesten alle politidistriktene i Norge forteller til NRK om en økt bruk av ruskontrakter. Ifølge tall fra Ungdata brukte 1 av 10 videregåendeelever hasj minst én gang i 2013.

Les også:

Mest initiativ fra larvikspolitiet

I Larvik er det som oftest politiet som tar initiativ til ruskontrakter.

– Vi vurderer om ungdommene er egnet for å inngå dem, og de må ønske det selv. Vi håper vi kan fortsette med dem lenge, sier Løkken.