Flere kommuner mangler kompetanse

Barnevernet i Norge har de siste 10 årene vært et samarbeid mellom stat og kommune. Frem til nå har Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) hjulpet kommunene med å utføre de lovpålagte oppgavene. Men nå presiserer den nyreviderte barnevernloven at kommunene selv skal sørge for sine lovpålagte oppgaver.

Barnevernet i Norge er styrket de siste årene, både med mer penger og flere stillinger. Men selv om en kommune, som tidligere hadde tre stillinger og nå har fått fem så betyr ikke det at de er godt rustet til å løse enhver oppgave.

Det mener både Olav Borsheim i Bufetat, som er tillitsvalgt for de organiserte i FO i Vestfold, og leder for barneverntjenesten i Andebu Mona Thormodsrud.

Les også: Svekket tilbud

For små kommuner

Ansatte hos Bufetat i Vestfold frykter nå for jobbene sine, og de er redde for hvordan brukerne blir ivaretatt dersom Bufetat ikke lenger kan bidra i det som opprinnelig er kommunale oppgaver.

– Vi har sett tendensen i flere år. De kommunale barnevernene har flere oppgaver enn de klarer å utføre uten hjelp, sier Borsheim.

Norge er et land med over 400 kommuner, og halvparten av disse har under 5000 innbyggere, noe som kan by på problemer dersom det kommunale barnevernet skal stå på mer og mer på egne bein.

– Bufetat har så mange spesialister å ta av, men skal en oppnå det samme i kommunene så er vi nødt til å se på sammenslåing. Det er ikke mulig å få et godt fagmiljø, med spesialister på ulike emner, når det kun jobber fem stykker i barnevernstjenesten i en kommune, sier Borsheim.

Må slå seg sammen

Leder for barneverntjenesten i Andebu kommune, Mona Thormodsrud er langt på vei enig med Borsheim. Men hun går ikke så langt som å si at det er nødvending med kommunesammenslåinger, men heller slå sammen tjenesten.

– Selv om ikke Andebu har noen konkrete planer om å slå sammen barneverntjenesten akkurat nå, så er det nok den veien det går på sikt, sier Thormodsrud.

Hun forteller at med fem ansatte i kommunens barneverntjeneste så er det ingen som er spesialist på ett felt. Alle jobber med alt, og er det plutselig en eller to som er borte på grunn av sykdom så blir det mest brannslukking.

Andebu kommune har merket at det er flere bekymringsmeldinger nå enn tidligere, og flere saker å ta tak i, så de to ekstra personen som de fikk for en tid tilbake var helt nødvending.

– Vi klarer oss nå, men skal kommunene få flere oppgaver, slik det snakkes om, så må det følger midler med, sier Thormodsrud.

Svekket tilbud

I flere år har Bufetat og kommuner samarbeidet godt om ulike tiltak, og de har ofte delt på regninga. De siste årene har Bufetat hatt mindre penger å bruke, som følge av at det stadig blir flere saker, og dermed har kommunene måttet ta ansvar for de oppgavene som er deres på egen hånd.

– Tidligere har Bufetat kunnet bidra selv om det egentlig har vært kommunale oppgaver, men slik er det ikke lenger. Det har blant annet ført til at et tilbud i Kristiansand nå legges ned, sier Borsheim.

Også i Vestfold merkes det at økonomien styres mer av kommunekassa. Vestfold barne- og familiesenter avd. Holtanløkka, som frem til nå har tilbudt både behandling på huset og også hjemme hos familier, må nå kutte det sistnevnte tilbudet.

Årsaken er at behovet for akuttplassering er så høyt at ressursene må brukes der.

– Dette betyr i prinsippet en reduksjon av tilbud til småbarnsfamilier i Vestfold, og dette er en gruppe som egentlig skal skjermes for økonomiske kutt, sier Borsheim.

Kvalitetssikring

Da Bufetat ble opprettet, for å sikre et rettferdig barnevern for 10 år siden, var det viktig at staten gikk inn og tok styringen.

– Det var viktig at det ble like regler over hele landet, slik at alle fikk den hjelpa de hadde krav på. Tidligere var det fylkesvise og kommunale barnevern, og det var ulik praksis rundt om i landet, sier Borsheim.

Den gangen var det også mange private aktører på markedet, som var ute etter å tjene penger. Cowboyer som Borsheim omtaler de som.

Nå er det igjen snakk om å bruke private til å utføre ulike tjenester barnevernet har behov for. Dette har Borsheim delte meninger om.

– På den ene siden tror jeg kvalitetssikringen er mye bedre i dag etter at Bufetat ble opprettet, men samtidig er det vanskelig å måle kvalitet når det er snakk om mennesker. Det er først 10–15 år etter vi kan måle om oppholdet på en institusjon har gitt gode resultater, sier Borsheim.

Borsheim er redd det finnes aktører der ute som ser på muligheten for å tjene gode penger på barn og familier som trenger hjelp på grunn av en vanskelig livssituasjon.

Thormodsrud på sin side sier at en så liten kommune som Andebu ikke har noe annet valg enn å kjøpe tjenester privat.

– Kommunen sitter ikke på all kompetanse som trengs til enhver tid, avslutter Thormodsrud.