Fant enorm trestamp under utgraving

Midt i Tønsberg graver arkeologer etter spor av middelalderen – men de lar seg begeistre av funn fra 1800-tallet også.

Arkeologer fant trestamp.

Inne i den røde sirkelen ser du konturene av jernbåndet som har hold stampen sammen. Arkeologene har målt stampen til 2,1 meter i diameter.

Foto: NIKU

I tre uker har ivrige arkeologer fra NIKU (Norsk institutt for Kulturminneforskning) gravd forsiktig i jordlagene under det som for ikke lenge siden var en parkeringsplass i Anders Madsens gate i Tønsberg sentrum.

Gjenstander som er funnet

Her er noe av det «moderne skrotet» arkeologene har gravd frem så langt. En symaskin fra 50-tallet er blant funnene som ikke er så viktige.

Foto: Linn Løkken / NRK

De har gravd seg gjennom jordlagene, forbi de etterreformatoriske lagene og fjernet det arkeologene kaller «moderne skrot». Nå er de omsider kommet ned til middelalderlagene. Det nederste laget så langt er datert til ca. 1000-tallet.

– Der fant vi noe artig. Vi har truffet på to svære trestamper. Hvis du ser for deg en stor trestamp, som man bader i. Vi har funnet trestaver og jernbånd som har holdt disse stavene fast. De er gravd ned gjennom de forskjellige jordlagene, forteller prosjektleder Sunniva Halvorsen.

Kan det være et vannreservoar? Et kornlager? Eller rett og slett en badestamp?

Garveri?

I NIKUs egen arkeologiblogg skriver Halvorsen om funnet de gjorde 14. september, da resten av Norge var opptatt av valget.

Dette er restene av en enorm trestamp, funnet i Anders Madsens gate i Tønsberg

Dette er restene av den ene trestampen fra nyere tid, som arkeologene kaller et artig funn. Den er gravd ned, gjennom flere jordlag og har trolig vært brukt av et garveri, tror arkeolog Sunniva Halvorsen.

Foto: NIKU

– Det som er interessant er at vi har et kart over Tønsberg fra 1868, og på denne tomten har vi en markering for en bygning som omtales som smie, bakeri, laboratorium, fargeri garveri eller bryggerhus, sier Halvorsen.

Personlig tror hun det har vært et garveri eller konserveri, fordi de også har funnet rester dyrehår rett i nærheten, som kan være skavet av læret.

– Selv om det er moderne, så er det interessant, og vi tar bilder og mål av det og tar det med oss på et vis, sier prosjektlederen.

Eidsborgbryne

Hun forklarer at dette med å finne nedgravinger som går gjennom de forskjellige jordlagene, er et kjent fenomen for arkeologer. Dette er fordi områdene de graver i, spesielt i byene, har vært i kontinuerlig aktivitet i over 1000 år.

Arkeologene graver og diskuterer

Arkeologene graver og diskuterer – har vi funnet noe fra middelalderen nå? Eller er det noe «moderne»?

Foto: NIKU

– Vi opplever stadig at jordlagene er brutt av forskjellige nedgravinger. Så i en sånn bykontekst vil det alltid være moderne forstyrrelser som skjærer gjennom de lagene vi skal grave i.

Og de har begynt å finne slike ting som de egentlig graver etter.

– Vi har funnet lag med middelalderkeramikk, og vi har funnet en fin, godt bevart Eidsborgbryne.

Spennende Tønsberg

Sunniva Halvorsen, prosjektleder i NIKU

Sunniva Halvorsen, her fra en tidligere utgraving på Slottsfjellet, i 2014. Nå er hun tilbake i Tønsberg og håper å finne spor etter tidlig middelalder i Tønsberg sentrum.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Utgravingen i Tønsberg sentrum skal fortsette til desember, og innen prosjektet er ferdig håper Halvorsen å vite mer om hvordan middelalderbyen Tønsberg så ut.

– Vi forventer å finne bygningsrester, og spor av dyrkede områder og beiteområder. Vi tror jo at dette har vært i utkanten av middelalderbyen, så vi regner ikke med å finne noen tett bebyggelse, men aktivitetsområder tilknyttet byen håper vi å finne, samt spor av håndverksaktivitet, sier hun.

Halvorsen syns det er spennende å få komme til Tønsberg og bokstavelig talt grave i historien.

– Det er mange ulike lag av historien her. Det er veldig fascinerende, sier Sunniva Halvorsen.