Familier splittes av skjønnsmessige vurderinger

– Det er forferdelig at datteren vår må være i et annet land, mens vi bor her i Norge, sier Mohannad Barakat.

Barakat er statsløs palestinsk flyktning fra Aleppo i Syria. Da han kom til Norge i 2014, søkte han om familiegjenforening med kone og tre barn som befant seg i De arabiske emirater. Familiegjenforening ble innvilget, bortsett fra for den eldste datteren som var 18 år og 2 måneder da søknaden ble sendt inn.

Datteren Minas er igjen i De arabiske emirater. Siden hun oppholder seg der ulovlig, kan hun risikere straffeforfølgelse. Ifølge familien har hun ingen mulighet til å ta seg inn i krigsherjede Syria for å bo sammen med slektninger.

– Datteren min spør stadig om når hun kan komme til Norge, sier Barakat.

Familier splittes

Det er andre regler for gjenforening for barn over 18 år enn for resten av familien. For at Minas skal få midlertidig oppholdstillatelse, må faren hennes ha en bruttolønn på drøyt 300 000 kroner.

Det fører til at familier som har ugifte barn mellom 18 og 21 år, ofte splittes.

– Vi mener dette er et hull i lovverket, sier Ida Tønnessen som er medarbeider i innvandringsgruppa hos Jussbuss.

Det eneste håpet forsørgede barn som er over 18 år har for å få familiegjenforening, er å få et unntak fra inntektskravet. Og det må være på grunn av sterke menneskelige hensyn.

– Vår erfaring er at det skal ekstremt mye til for at utlendingsmyndighetene skal vurdere det kravet som oppfylt, sier Tønnessen.

«Sterke menneskelige hensyn» veies nemlig opp mot innvandringsregulerende hensyn.

Innvandringsregulerende

I perioden 2014 til 2016 fikk Utlendingsnemnda inn cirka 190 klagesaker der barn over 18 år fikk avslag på familiegjenforening. Kun én av sakene ble vurdert på nytt. Ida Tønnessen hos Jussbuss mener familier ikke bør splittes ut fra innvandringsregulerende hensyn, og synes politikerne bør rydde opp.

– Vi i Jussbuss mener at Stortinget har ment at forsørgede barn over 18 år skal ha rett til familieliv. Når det er så vanskelig å få unntak fra inntektskravet, stenger det for denne retten, hevder Tønnessen.

Hun mener de skjønnsmessige vurderingene er svært strenge og kommer med eksempler:

– Utlendingsmyndighetene mener at ei ung jente har tilstrekkelige ressurser til å klare seg i krig fordi hun er jusstudent, eller at hun skal kunne bo hos fjerne slektninger i en annen del av landet, der området imellom er krigsherjet, sier Tønnessen.

Seksjonsleder i Utlendingsnemnda, Marianne Granlund, sier at de kun forholder seg til lovverket.

– Vi er pålagt fra lovgiver å ta innvandringsregulerende hensyn, og lovgiver har signalisert at terskelen skal ligge svært høyt, sier Granlund.

To klager avvist

Datteren til Mohannad Barakat har fått avslag på sin søknad hos UDI og to klager har blitt avvist i Utlendingsnemnda.

Nå har ikke familien flere klagemuligheter, så sant de ikke reiser sak i tingretten.

– Vi kommer ingen vei. Vi er uten makt, sier Barakat som er redd for hva som vil skje med datteren Minas når hun ikke lenger kan oppholde seg i De arabiske emirater.

I en e-post NRK har mottatt fra Justis- og beredskapsdepartementet, svarer statssekretær Torkil Åmland (Frp):

– Det kan gjøres unntak fra underholdskravet på grunn av særlige sterke menneskelige hensyn for søkere som ikke er særskilt unntatt. Dette er en snever unntaksbestemmelse, som skal fange opp helt spesielle tilfeller hvor det vil være klart urimelig å avslå en søknad om oppholdstillatelse på grunn av at underholdskravet ikke er oppfylt. Utlendingsmyndighetene må foreta en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak.