– Hvordan skal jeg skaffe meg erfaring fra de norske byråkratiet og hjelpesystemet, uten å jobbe med det?
Det er dilemmaet Sofia Ludmilla Arnesen står overfor.
Hun har seks års utdannelse innen psykologi fra universitetet i Kiev, men får ikke de jobbene hun mener hun er kvalifisert for.
En hovedårsak til det er at hun mangler relevant erfaring fra det vi kan kalle det norske systemet.
- Les også:
Assistent eller lærling
Arnesen har spurt om å få være assistent eller å hospitere på ulike arbeidsplasser, men siden det ikke er lov til å jobbe uten å få lønn i Norge, går ikke det.
– Så da står jeg der med mine seks år med høyere utdanning og lurer på hvor jeg skal søke jobb, sier hun.
Arnesen skulle ønske det fantes en lærlingordning eller noe tilsvarende slik at det gikk an å følge en fagperson. For hennes del kunne hun gjerne betalt for å få den erfaringen.
Må tenke nytt
– Man må se på om man ikke kan integrere denne gruppen innvandrere på en litt annen måte, sier Terje Tønnessen, NAV-direktør for Telemark og Vestfold.
Terje Tønnessen er direktør for NAV i Vestfold og Telemark. Han tror at en lærlingordning kan være en løsning for å integrere høyt utdannede innvandrere på en annen måte.
Foto: Hilde Martine Lindgren / NRK– Det å jobbe gratis og få praksis er kjent fra utlandet. Jeg tror vi også må tenke det i Norge, sier han.
Han legger til at det arbeides med å korte ned tiden myndighetene bruker på å sjekke og godkjenne utdannelsene til mennesker fra andre land som har høy utdannelse.
Mange tiltak
Trine Fossland er førsteamanuensis ved UiO og medforfatter av artikkelen "Når høyere utdanning ikke er nok: Integrasjon av høyt utdannede innvandrere i arbeidsmarkedet".
Hun mener det er nødvendig å se på flere ordninger som gjør at innvandrere med høyere utdannelse kan komme i posisjon i arbeidsmarkedet.
– Flere bør få sjanse til å få arbeidskompetanse, sier hun.
Hun ser blant annet for seg ulike mentor-grupper der flere arbeidssøkere sammen med veiledere kan hjelpe hverandre.
Trine Fossland er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.
Foto: Privat– Hvis de får hjelp til å skreddersy søknadene og lære hvordan de bedre kan snakke om sin egen kompetanse, vil disse søkerne i større grad kunne vise hva de kan, sier Fossland.
Hun mener at det også går an å benytte seg av prøvetid i større grad.
– Sammen med det offentlige kunne man kanskje se på ordninger som gjør at bedriften ikke taper, hvis en ansettelse gikk feil, sier Fossland, og legger til:
– Men verden er kompleks og det trengs sannsynligvis mange tiltak for å hjelpe både arbeidssøkerne og innvandrere i å få erfaring med hverandre.
Menneske eller samfunnet
Sofia Ludmila Arnesen tar for tiden flere fag på mastergradsnivå på psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Hun ser klart faren for at mennesker kan bli utnyttet som billig arbeidskraft.
– Noen ganger må man tenke litt større. Tenke på hva som er det beste for enkeltmenneskene og samfunnet, sier hun.
– Jeg mener ikke at det er utnyttelse få lov til å få arbeiderfaring. Men jeg kommer fra Ukraina. Der er vi vant til å måtte kjempe for å oppnå noe, smiler hun.
