Etterlyser bedre retorikk fra julenissen

– Barn møter forventninger og korrigeringer for ukorrekt oppførsel fra alle hold, hele tiden. Vi har råd til å frede julaften fra dette evige prestasjonsjaget.

Slik starter Ellen Elisabeth Dittmann-Monsen en kronikk i Tønsbergs Blad.

Hun er småbarnsmor, PP-rådgiver i Vestfold, og tar et oppgjør med julenissen.

– Nissen må veiledes til å si noe litt klokere som: «er det noen spente barn her?». Vi kan ikke stemple barn som snille eller slemme. De er gode nok som de er.

Løy for nissen

Det var samtaler med sønnen som fikk henne til å reflektere over nissens ordbruk.

– Det begynte med at jeg med iver sa: «Er det noen SNILLE barn her?!» Sønnen min så alvorlig på meg og sa: – Nei, mamma, er det noen barn her?

Hun mener sønnen har helt rett i hva han mener nissen bør si, og tenker tilbake til barndommen da hun selv fikk spørsmålet av nissen.

– Jeg hadde gjort mye ugagn hele året. Det som skjedde var at jeg svarte ja på nissens spørsmål, og følte jeg løy og ikke var snill, sier hun.

Får støtte av nissen

– Er ikke dette enn slags videreføring av krenkefesten?

– Vi er voksne og har et ansvar for at barna skal ha et godt selvbilde. Vi må være i bevisste i vår retorikk. Ved å kalle barn for slem, så bidrar man til skam, sier hun.

Dittmann-Monsen får støtte av «Gamlenissen» på Stenbjørnrød gård i Horten, eller Svein Johan Lindstad, som han heter de elleve andre månedene i året.

– Jeg har vært nisse i 14 år, og opplever at enkelte foreldre bruker nissen til å skremme ungene. De sier at ungene ikke får gaver hvis de ikke er snille. Men hva er snill? Alle barn er snille med mindre foreldrene er skyld i noe annet, sier han.

Skille sak fra person

Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen tviler på at mange barn står og reflekterer om de har vært snille på julaften.

– Barna leser kroppsspråket til de voksne, og når det er god stemning på julaften så tenker de på andre ting, sier Gerhardsen.

Hun råder imidlertid foreldre til å skille sak fra person i barneoppdragelsen ved å unngå ordet «du er» når du er misfornøyd med noe barnet gjør.

– Hold deg til «det er..» om du vil si fra at noe er feil. For eksempel: «Det er dårlig gjort», fremfor «Du er slem!»

Psykologen sier at ved å vise forståelse, også når vi ikke liker det barnet gjør, så roer barnet seg raskere og vil lettere kunne sette ord på egne følelser og reaksjoner.

– Det er mulig å få til, også de dagene man selv ikke er i det pedagogiske hjørnet, ved for eksempel å si: «Jeg skjønner at du blir sint, men du kan ikke slå broren din for det!», sier Gerhardsen.