Hopp til innhold

Ber politiet bryte loven om nødvendig

Hva veier tyngst, det som står i loven eller det etikken og moralen sier?

Filosof Henrik Syse

Filosof Henrik Syse sier etikk og moral ikke er teori, men praksis.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Politistudentene i Stavern har nylig hatt etikkseminar. Etikk, moral og samvittighet var sentrale temaer.

– Jeg har nå så mange års tjeneste i politiet, blant annet også alene med en rekke oppgaver, at jeg ikke lenger blir overrasket, sier Kjetil Midtkandal.

Han jobber i operativ tjeneste i ordensavdelingen ved Sandefjord politistasjon. I tillegg har han et ansvar for trafikktjenesten og han er leder for kollegastøtten i ordensavdelingen.

Etikk og moral følger med i det daglige politiarbeidet, som i en rekke andre yrker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjetil Midtkandal

– Jeg har sluttet å bli overrasket. Det er nye etiske og moralske utfordringer på jobben hver dag, sier den erfarne politimannen.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

– Det handler om hva vi gjør hver dag

– Etikk og moral er ikke teori, men det er praksis. Det handler om noe vi gjør hver eneste dag. Det handler om hvordan vi treffer mennesker, hvordan vi tar vare på omdømmet vårt, hvordan vi gjør det vi kan stå inne for, sier filosof Henrik Syse.

Nylig foreleste han for studentene ved politihøyskolen i Stavern. Der snakket Syse blant annet om pliktetikk og konsekvensetikk.

– Pliktetikk handler om hva som er reglene. Konsekvensetikken er følgen av handlingene, sier Syse. – Begge er like viktige og utfyller hverandre. I daglig virksomhet i for eksempel politiet, trenger de begge måtene å tenke på og være bevisste på forskjellen. Vi møter daglig mer eller mindre etiske dilemmaer.

– Da er det viktig at vi snakker om dem, ikke late som de er noe annet som automatisk kan løses med en ny instruks eller en litt annerledes lov. De er faktisk etiske utfordringer som er en del av det å være menneske og som vi skal møte. Når vi tør å snakke om det, så tror jeg vi er på vei til å finne bedre løsninger, sier filosofen.

– Hva veier tyngst, det som står i loven eller det etikken og moralen sier?

– Forhåpentligvis trekker de to tingene som oftest i samme retning. Men når de ikke gjør det, så skal vi være bevisste på at noen ganger så kan det være riktig å bryte med en lov fordi vi mener at etikken veier så tungt, sier Syse.

Må legge det private og følelsene til side

– Vi som jobber i politiet har en del føringer for det arbeidet vi skal gjøre. Da må vi legge det private og de følelsesmessige til side og ha et profesjonelt forhold til jobben som skal gjøres, sier Kjetil Midtkandal.

Han har selv for eksempel beslaglagt veldig mange førerkort, for blant annet fart og annen adferd som er brudd på lover og regler.

– Det er da jeg forteller at dette er situasjoner som personen selv har satt seg i. Det er ikke jeg som skal føle noe skyld i den saken, selv om den som mister førerkortet også kan miste annet som en konsekvens av dette.

Fartsovertredelse er den vanligste årsaken til førerkortbeslag.

– Det er klart jeg har medfølelse når noen ikke kan utføre jobben sin uten førerkort og dermed også mister jobben. Det kan gi vedkommende økonomiske problemer – kort sagt det er en serie av uheldige omstendigheter. Jeg er ikke upåvirket av det, men igjen – det er viktig å ha et profesjonelt forhold til saken, sier politimannen med snart 30 år i politiet bak seg.

Verst når barn er inne i sakene

– Saker med barn inne i bildet, blant annet familietragedier, er noe av det vanskeligste vi har. Det kan vi aldri være forberedt på, sier den erfarne politimannen.

Kjetil Midtkandal

Kjetil Midtkandal har blant annet jobbet i mange år alene som politimann på motorsykkel i trafikken.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK


Kjetil Midtkandal er også leder for kollegastøtten ved ordensavdelingen på Sandefjord politistasjon.

– Vi har hatt flere familiesaker der tjenestemenn og kvinner har blitt meget sterkt preget av saker hvor det blant annet har vært barn inne i bildet. Det er saker der vi for eksempel må splitte familien, der far eller mor må ut eller kanskje barnet må ut. Det er veldig krevende saker som preger oss, sier Midtkandal.

Ble kalt rasist

Nylig fikk patruljen han kjørte på en vakt melding om en bil som kjørte litt rart og hvor føreren kunne være ruspåvirket. Det viste seg at vedkommende ikke var ruset på noen måte. Men, bilen han kjørte hadde dårlige dekk. Det var på det svært glatte føret vi har hatt de siste dagene, sier Midtkandal.

Føreren var ikke etnisk norsk.

– Jeg forklarte at han ville bli ilagt et gebyr på 750 kroner for hvert dekk som hadde mønster under minstemålet, sier Midtkandal.

Han valgte også å snakke med folk fra Statens vegvesen slik at de hadde en felles forståelse for reaksjonen.

Dette forklarte han bilisten, som ikke viste noen forståelse for reaksjonen. Han trakk i stedet opp lua si, pekte på håret og sa:

– Du gjør dette bare fordi jeg har svart hår.

Ketil Midtkandal ble veldig overrasket og sier det var dypt sårende og krenkende.

– Hva er det du sier, sa han til bilisten.

Du er rasist, du gjør dette fordi jeg har svart hår, gjentok bilisten.

Da ble Midtkandal skikkelig sint.

Det er det verste man kan si til meg som polititjenestemann, som er veldig opptatt av menneskeverd, likeverd og likebehandling. Det er dypt sårende og krenkende. Og da få en sånn midt i fleisen, det er uholdbart.

Bilisten fikk forklart situasjonen, men ville ikke endre hva han hadde sagt. Han gjentok at politimannen var rasist.

Da var det nok. Da skrev Midtkandal en anmeldelse for «forulemping av offentlig tjenestemann ved ord og handling».