NRK Meny
Normal

Et skinn fra middelalderen

Dette kalveskinnsstykket fortalte hvordan makten skulle fordeles i Norge. Nå får vi låne det av danskene.

Sættargjerden

Et stykke kalveskinn på 30 x 60 cm inneholder avtale om maktfordeling i Norge i middelalderen.

Foto: Slottsfjellsmuseet

En augustkveld i 1277, – det var Laurentiusmesse denne dagen -, var det storfint besøk i Gråbrødreklosteret i Tønsberg. Selveste kong Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude kom anstigende for å sette sin signatur under Sættargjerden .

Les også:

Fordeling av makt

For Sættargjerden var ikke et hvilket som helst dokument, forteller Lena Fahre, avdelingsdirektør ved Midgard historisk senter og Slottsfjellsmuseet.

– Nei, dette handlet om maktkamp i middelalderen, om fordelingen av makt mellom kongen og kirken. Dette er et spennende og viktig dokument både i norsk og internasjonal historie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fra Gråbrødregata

Statuen av en gråbrødremunk utenfor et hus i Gråbrødregata i Tønsberg. Inne på eiendommen er det funnet rester av Gråbrødreklosteret der Sættargjerden ble skrevet.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Et rikspolitisk skinnstykke

Dokumentet er skrevet med fjærpenn på et 30 ganger 60 cm stort kalveskinn. Det ser på mange måter relativt beskjedent ut, men skinnet kan altså bedra.

– Sættargjerden er ett av få originaldokumenter fra middelalderen som er bevart, og det står oppført på UNESCOs verdensarvliste for dokumentarv, sier Fahre.

Henger sammen

Fahre sier at det er mulig å trekke ei linje fra Sættargjerden til Grunnloven.

– Absolutt. Sættargjerden ble undertegnet i 1277, men det henvises til den helt opp mot reformasjonen på 1500-tallet da den katolske kirken mistet sin makt. Den er dessuten den første skriftlige kilden som omtaler Norge som et fritt og udelelig rike.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lena Fahre og Cecilia Gustavsen (bak)

Lena Fahre og Cecilia Gustavsen (bak) på besøk ved Universitetet i København for å se nærmere på det sjeldne middelaldermanuskriptet.

Foto: Slottsfjellsmuseet

Sikkerhet i høysetet

I nærmere 300 år har Sættargjerden ligger godt forvart i en egen samling ved Universitetet i København. Det er ingen som noen gang har fått låne det. Til nå.

For når utstillingen "Power to the people" åpner på Slottsfjellsmuseet 11. mai, kommer det sjeldne kalveskinnsstykket til å ligge godt bevoktet i en spesiallaget monter i museets sikreste rom.

– Utstillingen er en del av grunnlovsjubileet, og det er nok noe av grunnen til at vi får låne dokumentet, sier Sidsel Hansen, konstituert direktør for Vestfoldmuseene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sættargjerden blir lånt ut til Tønsberg

Fylkesordfører Per-Eivind Johansen (til v) jubler sammen med Lena Fahre, Tønsbergs ordfører Petter Berg og Sidsel Hansen over at Sættargjerden skal vises fram for publikum her i landet.

Foto: Jan Gulliksen / NRK

Fjær i hatten

Hun tolker også det positive svaret fra danskene slik at Vestfoldmuseene og Slottsfjellsmuseet blir sett på som seriøse samarbeidspartnere som kan oppfylle de kravene som universitetet stiller.

Lena Fahre får mye ros for jobben med å få Sættargjerden "hjem" til Tønsberg. Og hun innrømmer at hun lenge har drømt om å få vise dette originalmanuskriptet nettopp i den byen der det ble skrevet.

– Nå gleder vi oss som fagfolk til å se nærmere på innholdet.

Fra en kopi av Sættargjerden

Det må ha vært gode skrivere med stødig hånd som førte fjærpennen over kalveskinnet. Dette er fra en kopi av Sættargjerden.

Foto: Jan Gulliksen / NRK