Vokste du opp på 80 og 90-tallet kjenner du mest sannsynlig følelsen av nostalgi når du hører lyden fra Nintendo-spillet Super-Mario eller lyden fra Commodore 64.
– Kan du tenke deg noe tema som flere folk kjenner til? Det må være Beethovens femte kanskje, sier Knut Tore Abrahamsen, musikkbibliotekar ved Tønsberg og Nøtterøy bibliotek om den velkjente lyden til Super-Mario-spillet.
Spillet Super-Mario, og ikke minst 8-bits musikken herfra lever i beste velgående og har fått en renessanse, men Abrahamsen understreker at spillmusikken i dag handler om veldig mye mer.
Rivende utvikling
Siden Commodore 64 og Nintendo har spillmusikken hatt en rivende utvikling til i dag med fullt orkestrerte komposisjoner på blant annet Halo 64 og Skyrim. Spillmusikken er blitt et viktig element i hvordan en opplever spillet, i likhet med filmmusikkens sterke stilling i film. Spillprodusentene bruker mye ressurser i å lage god spillmusikk.
– Det er mange sjangere, men det finnes mest av den orkestrerte symfonimusikken. Spillmusikken må være mer dynamisk enn i film, fordi man i spill må ta valg. Dessverre er det stort sett bare de som spiller spillene som hører musikken. Det er veldig synd, for det er så utrolig mye bra musikk, sier Abrahamsen.
Nytt publikum
At spillmusikken kan få et marked ved siden av spillmarkedet på samme måte som det blir gitt ut egne album med filmmusikk er Abrahamsen enig i.
– En del symfoniorkestre får en ny vår med et nytt publikum av ungdom som spiller spill som kommer for å høre på, sier han.
