Er aldri redd på åpent hav

Etter den siste av flere lange og utfordrende turer på åpent hav kom Øyvin Lauten hjem til familien i Stavern julaften. Det skriver Østlandsposten.

I november forlot Lauten Peru som skipper på en av to flåter i Kon-Tiki2-ekspedisjonen.

Flåten Tupac Yupanqui, som Lauten var kaptein for, ankom Hangaroa på Påskeøya (Rapa Nui) 19. desember.

Familien ble overrasket da Lauten dukket opp på selveste julaften.

– Jeg ble veldig godt mottatt. Jula ble veldig bra, ler han.

LES OGSÅ: Heyerdahl-pioneren som aldri ga seg

Prehistoriske fartøy

Som Thor Heyerdahls Kon-Tiki ekspedisjon handler også Kon-Tiki2-ekspedisjonen om å vise at det er mulig å seile langt på prehistoriske fartøy bygget av balsatre.

– Forskjellen på Kon-Tiki og oss er at vi faktisk kan navigere og styre fartøyet, forteller Lauten.

Som de gamle indianerne brukte også Lautens mannskap en type senkekjøler kalt guara. Denne gjør det mulig å styre flåten og seile på tvers av vind.

– Den gjør jobben mulig. De hadde ingen mulighet til å styre under Kon-Tiki-ekspedisjonen til Thor Heyerdahl i 1947. De måtte følge strømmen, forklarer Lauten.

LES OGSÅ: Kon-Tiki2 er halvveis til målet

Fascinert av Kon-Tiki

For Lauten er nysgjerrighet en viktig drivkraft for å reise på lange ekspedisjoner.

– Hele Kon-Tiki historien har fascinert en generasjon. Det er eventyr på høyt plan og i og med at jeg elsker å seile meldte jeg meg på når jeg fikk muligheten.

Med sin erfaring fra blant annet seiling med Staatsraad Lehmkuhl, har Lauten tatt del i bygging av flåten og lært opp nye seilere i hvordan flåter skal seiles.

– Noen av dem er virkelig habile seilere. De kommer blant annet fra vikingbåtseiling og kan seile med et skværseil som bare det, skryter han.

Bare himmel og hav

Hva er det som får deg til å legge ut på elleville turer gang på gang?

– Jeg er nysgjerrig. Jeg elsker hav og elsker å seile. Følelsen av å miste litt av grepet på sivilisasjonen er en merkverdig deilig følelse. Det gir en ekstra dimensjon å bare ha hav og himmel rundt deg og bare deg selv og dine nærmeste å stole på, sier han.

På åpent hav blir han aldri redd.

– Man blir en del av det på et vis. Og man kan jo sjømannsfaget og seilinga. Når man har et verktøy å bruke så går det.

LES OGSÅ: Fra landkrabbe til flåtemannskap

Juleløfte

I år hadde imidlertid Lauten med seg et løfte i julepresang hjem til familien.

– Hvis jeg ble med på denne siste turen skulle jeg love at jeg stort sett skulle være hjemme etterpå. Det gjør jeg gjerne, understreker han.

Det er slutt på de største ekspedisjonene, men:

– Men jeg skal jo seile litt da, ler han.