NRK Meny
Normal

Entusiasme i over sju knop

Vikingskipet Saga Oseberg, kopien av Osebergskipet, blir gjort seilingsklart. Nå seiles skipet inn.

Saga Oseberg trimmes

Saga Oseberg.

Foto: Mona Antonsen

I fjor ble det sjøsatt med stor festivitas, – og kongeparet var til stede da Saga Oseberg fikk vann under kjølen for første gang. Men nå skal skipet seiles inn.

Er den «på sett» eller er den «kverv»?

Er skipet «på sett», eller er båten «kverv», – det vil si at den ikke går rett. Både ror, kjøl og rigg må justeres. Entusiastene seiler i sju knop og vel så det. For å få skipet havgående, må det også gjøres en jobb.

(Tekst fortsetter under bildet)

Bjørn Bojer Godal

Bjørn Bojer Godal er tradisjonsbåtforsker og har bred kunnskap om slike fartøy som Saga Oseberg og måten å seile disse på.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Telemarkingen Bjørn Bojer Godal er tradisjonsbåtforsker, og det han ikke vet om å seile med råseil er sannsynligvis ikke verdt å vite.

– Skipets hastighet blir bestemt av vekt og areal. En lett båt med stort areal og gode linjer vil seile fort, sier Godal. – Saga Oseberg er en slik båt, men seilet er ikke spesielt stort. Båten, sett i forhold til størrelsen, er spesielt lett, fortsetter han.

(Tekst fortsetter under bildet)

Seilet skal opp

Seilet heises.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Gokstadskipet, og kopien Gaia, er havgående

Godal har seilt mange skip og sier at for eksempel Gokstadskipet, altså kopien Gaia i Sandefjord, er høyere bordet (har flere og høyere bordganger) kan seiles tyngre og litt røffere fordi det er mer å gå på med sjø og med last. Skipet kan også ha større seil enn Oseberg, sier tradisjonsbåtforskeren.

Gokstadskipet og kopien Gaia er derfor havgående fartøy. Slik Saga Oseberg er nå, er det ikke havgående, slår Godal fast.

– Bordhøyden i forhold til bredden på norske tradisjonsbåter og på jekter er litt under en tredel. På Saga Oseberg er det en fjerdedel.

(Tekst fortsetter under bildet)

Saga Oseberg trimmer seil

Å seile med råseil er ikke det samme som med vanlig seilbåt.

Foto: Mona Antonsen

Må ha på et skvettbord

For å få Oseberg-kopien havgående må man ha på skvettbord, og det hadde man i vikingtiden også.

Det er slags bord som blir bundet fast til siden og som øker bordhøyden.

– Det må til dersom skipet skal seiles på åpent hav, sier Godal.

Der mye som skal læres og koordineres når et vikingskip med råseil skal seiles.
Det er en arbeidsdeling blant mannskapet. Skipet styres av en signalmann som roper signaler som indikerer ulike handlinger. Det kalles ikke kommando som ellers på skip. Hver enkelt handling er kompleks og omfatter mange ting og signalet består bare av ett signalord, forklarer Godal.

(Tekst fortsetter under bildet)

Fra baugen på Saga Oseberg

Hele Saga oseberg er bygget for håbnd med gamle redskaper. Alt er hugget ut og skipet har mange detaljer. Alle nagler er smidd spesielt etter mal fra Osebergfunnet.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Ikke som å seile en vanlig seilbåt

Godal har mye kunnskap som åpenbart svært nyttig for dem som nå skal ta fatt på å seile Saga Oseberg. Et vikingskip er ikke som en vanlig seilbåt og må manøvreres med spesielle kunnskaper.

Geir Røvik

Geir Røvik er daglig leder for entusiastene bak Saga Oseberg.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Saga Oseberg er 70 fot langt og er bygget på gammel måte, – med gammelt verktøy. Her finnes ikke en eneste bordgang som er skåret til eller høvlet maskinelt. Alt er hugget ut. Det kan veie mellom 11 og 12 tonn, avhengig av ballast.

– Dette kommer til å gå fort, det er som en kjempejolle, sier en entusiastisk Geir Røvik, daglig leder av Stiftelsen nytt Osebergskip og primus motor for hele prosjektet.

Under innseiling av skipet, bidrar eksperter på slikt fra hele landet og fra Danmark.

Seilet laget av kortreist ull fra spelsau

Seilet på Osebergskipet er så lokalt som det kan bli. Seilet er 80 kvadratmeter og er vevet av tre kvinner i Tønsberg, blant andre Unni Ottosen.

Unni Ottosen

Unni Ottoson er en av de tre som har vevd seilet til Saga Oseberg.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Materialet er ull fra spelsau som har gått fritt ute på øyene i skjærgården i Vestfold.
Det kalles vel kortreist ull.

– Fordelen med spelsau er at den feller ull og da er hver ullfiber tett i begge ender. Ull som blir klippet blir store mengder små ”sugerør” og de fylles når de kommer i vann. Ull fra spelsauen trekker altså ikke til seg vann. Dersom det blir tatt vare på og godt impregnert, skal det nok vare like lenge som båten, sier Unni Ottosen.

– Vi er tre kvinner som jobbet i til sammen ni måneder og nedkom – med et seil, sier hun.

Ellen Marie Bjønness

Ellen Marie Bjønness vever seil til Saga Oseberg.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK