Normal

Nanna (10) gjorde noe hun ikke har turt på lenge

Nanna Lyeng Austnes er en av flere barn og unge som har mye fravær fordi de er redde for å være på skolen. Men nå vet hun hvordan hun skal takle frykten.

Nanna på skolen

Helsesøster Sidsel Brekke Rasmussen skryter av Nanna Lyeng Austnes som tok mot til seg og snakket med klassen om angsten sin i dag.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

Nanna Lyeng Austnes (10) elsker å danse på scenen i danseforestillinger. Men å være på skolen, kan være skummelt. Akkurat nå står femteklassingen i skolegården og smiler.

– Jeg gikk alene i dag til skolen sammen med bestevennen min, forteller hun.

Det er to måneder siden sist hun torde å gå til skolen.

To seire

For en time siden sto hun også foran klassen sammen med helsesøster og snakket om angsten hun har for at noen skal kaste opp. Det har hun ønsket å fortelle lenge. I dag var tiden moden, selv om hun var litt nervøs.

– Det gikk fint. Jeg fikk en del spørsmål. Jeg vil at klassen skal vite om angsten min og at de skal ta hensyn til meg, sier tiåringen.

For angsten for oppkast og angstanfall har holdt henne unna skolen i perioder siden slutten av første klasse.

Nanna på skolen.

For Nanna Lyeng Austnes er det en seier å gå til skolen. Det tør hun ikke hver dag.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK

En i hver klasse

Det finnes ingen nasjonale registreringer over hvor mange barn i grunnskolen som er mye borte fra skolen fordi de ikke tør å gå på skolen, ifølge forsker Trude Havik ved Universitetet i Stavanger. Hun har skrevet en doktorgrad om barn som ikke tør å gå på skolen, eller skolevegring som det heter på fagspråket.

Hennes studie viser at et barn i hver klasse har skolevegring, eller står i fare for å utvikle dette.

I Tønsberg fikk 34 barn i grunnskolen i 2017 hjelp for skolevegring, antar leder og psykolog Geir Pettersen for skolevegringsteamet i Tønsberg kommune.

– Dette er barn som i utgangspunktet vil gå på skolen, men ikke får det til, sier Pettersen.

Han sier at i noen av sakene er barna tilbake på skolen etter tre konsultasjoner. I andre saker tar det lengre tid. Angst, sosiale vansker og depresjon og andre grunner kan gjøre at elever ikke vil gå på skolen.

Be om hjelp med en gang

Det er lettest å hjelpe elevene når vi kommer tidlig inn i sakene og får til et godt samarbeid med skolen, forteller Pettersen.

– Hvis det går lang tid og barn ikke kommer seg på skolen, får de tilleggsproblemer. Da gruer de seg til å komme tilbake, fordi de ikke vet hva de skal si til de andre elevene. De faller av faglig og henger ikke med i for eksempel matematikken, sier Pettersen.

Skolevegringsteamet i Tønsberg snakker med elever når de har tre dagers ugyldig fravær.

– Barn som ikke vil på skolen, ikke vil inn i timen, eller er på skolen og har mye vondt i magen er tegn på at barn ikke trives. Dette kan være saker for oss, sier Pettersen.

Takker for hjelp

Til nå i femteklasse har Nanna vært på skolen nesten hver dag. Nå vet hun hva hun skal gjøre hvis hun får angst.

Nannas mamma sier hun ønsker å fortelle andre som sliter med skolevegring at det er hjelp å få.

– Det er et hjelpeapparat å ta av seg hatten for, sier Catharina Lyeng Austnes.

Nanna

Mamma Catharina Lyeng Austnes, Nanna Lyeng Austnes, spesialpedagog Leif Willy Andersen og pappa Jan Helge Austnes snakker sammen om angsten til Nanna.

Foto: Hege Therese Holtung / NRK