NRK Meny
Normal

– Plutselig gikk det opp for meg at jeg kastet opp maten

Jakten på det perfekte liv får skylden for at stadig flere unge jenter utvikler spiseforstyrrelser, ifølge fagfolk.

Ingvild Aas Føinum

Ingvild Aas Føinum er i dag åpen om sin spiseforstyrrelse, som hun holdt for seg selv i lang tid.

Foto: Jenny Mina Rødahl

Undersøkelser viser at cirka ti prosent av Norges befolkning har en form for spiseforstyrrelse, cirka fem prosent er diagnostisert. I tillegg er det store mørketall.

– Det er en skremmende utviklingen vi ser blant unge jenter. Selv om tallet av de alvorligste tilfellene er konstante, er det kjent i fagmiljøene at stadig flere av jentene ligger tett opp til å få en diagnose, og tallet øker, sier Seksjonsleder i BUPA Poliklinikk intensiv, Vigdis Thorsteinsson.

Hun møter mellom 70–90 unge jenter hvert år som sliter med spiseforstyrrelser.

Les også:

Ble en redningsvest

For Ingvild Aas Føinum (26) ble spiseforstyrrelsen en slags redningsvest. Den hjalp henne å holde hodet over vannet da ting ble vanskelig.

Etter å ha vært mye lei seg våren 2011, ble hun plutselig oppmerksom på at hun kastet opp når hun hadde spist. Det tok litt tid før hun tok tak i problemet, men hun gjorde en del søk på internett. Hun kjente seg igjen i det hun leste.

– Etter hvert fant jeg frem til hjemmesidene til Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS). Der så jeg at det var mulig å komme på et uforpliktende møte uten å ta kontakt med fastlegen, sier Føinum.

Rundt påsketider mannet hun seg opp til å reise på et møte. Da hun møtte en hyggelig dame innenfor døra, knakk hun sammen. Dette var starten på en lang vei for å bli bedre.

Føinum tok etter hvert kontakt med legen sin og en psykiater. I tillegg fortalte hun det til moren og søsteren sin.

Vil føle seg bedre

Vigdis Thorsteinsson

Vigdis Thorsteinsson, Seksjonsleder i BUPA Poliklinikk intensiv, møter mange unge jenter som sliter med spiseforstyrrelser.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

Seksjonsleder i BUPA Poliklinikk intensiv, Vigdis Thorsteinsson, kjenner igjen historien til Føinum.

– Mange unge jenter begynner å tulle med maten fordi de gjerne vil føle seg bedre. Mange tenker; «Om jeg bare går ned tre kilo, da vil jeg føle meg mye bedre».

Problemet er at når de tre kiloene er vekk vil jentene kjenne enda mer på den gode følelsen av mestring. Dermed fortsetter de for å holde på den gode følelsen.

– Det du i utgangspunktet gjorde for å føle deg vel har blitt til noe som bryter ned kroppen din bit for bit. Spiseforstyrrelsen har deg i sin hule hånd. Den forteller deg blant annet at dette ikke er farlig og at du fremdeles er for tjukk, sier Thorsteinsson.

Jakten på det perfekte

Thorsteinsson mener store deler av grunnen til at spiseforstyrrelser øker blant unge jenter er presset fra samfunnet rundt. Bare i løpet av de siste årene har jakten på det perfekte blitt en stor del av hverdagen for mange.

– Disse unge jentene lever under et konstant press, hvor de skal gjøre det bra på skolen, trene, spise sunt og være perfekt på alle kanter. De blir utsatt for dette døgnet rundt, gjennom pressen, sosiale medier og i sine nærmeste omgivelser, sier Thorsteinsson.

Thorsteinsson savner at noen protesterer. At noen tar til motmæle og sier at dette ikke er bra, at det ikke er pent, og det ikke er det vi ønsker oss at ungdommer skal konsentrere seg om.

– Det er ikke hvor mye eller lite en spiser eller hvor stor eller liten kroppen en har som avgjør om en er et godt menneske, sier Thorsteinsson.

I tillegg til alle bilder på sosiale medier, peker hun også på alle realityserier som har kommet de siste årene. Hun mener det er med på å understreke at livet er en evig konkurranse og at du alltid kan risikere å bli stemt ut. Thorsteinsson mener at denne type problematikk ikke var gjeldende for 10–20 år siden.

Kjenner seg igjen

– Du skal være best i alt og kunne alt. I tillegg skal du se ut som en retusjert Victoria Secret-modell. Det er nok tøffere å være ung i dag enn mange tror.

Silje Solli (16), skoleelev

Det kryr av unge lovende mennesker i kantina på Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Det er lunsj, og rundt et bord sitter en stor jentegjeng og koser seg med matpakken sin, og noen har også kjøpt seg en vaffel.

De 16 år gamle jentene har akkurat begynt på videregående skole, og kjenner seg godt igjen i det Thorsteinsson beskriver.

– Du skal være best i alt og kunne alt. I tillegg skal du se ut som en retusjert Victoria Secret-modell. Det er nok tøffere å være ung i dag enn mange tror, sier Silje Solli.

1. klassinger ved Greveskogen vgs

Førsteklassingene Silje Solli og Ane Dyveke Blaauw er enige i at presset på dagens ungdommer er høyt.

Foto: Kathrine Krømke / NRK

De tre andre jentene nikker og er helt enig med Solli i at det stilles høye krav, i tillegg til at jentene selv stiller urealistiske krav til seg selv.

– Mange jenter leser blogger hvor livene til bloggerne fremstår som helt perfekte. I tillegg ser de bra ut, spiser sunt og trener mye. Dette kan nok føre til at mange jenter ønsker å oppnå det samme. Og da kan det jo gå så langt at det utvikler seg til spiseforstyrrelser, selvskading eller depresjon, sier Maren-Sofie Fjeldstad.

Ane Dyveke Blaauw sier hun selv har kjent på presset, men har innsett at hun kun kan gjøre så godt hun kan, istedenfor hele tiden å føle at hun ikke strekker til.

– Vi prøver å passe på hverandre i venninnegjengen og si at du er pen, du må spise, og du er mer enn bra nok, sier Blaauw.

Anerkjenn følelser

Ingvild Ass Føinum skulle ønske i ettertid at hun hadde klart å snakke med sine nærmeste da hun opplevde motgang i livet. Når hun ser tilbake i dagbøker hun skrev, så ble hun nok syk lenge før hun skjønte det selv.

– Jeg ser også ut fra dagboknotatene at de nærmeste satte spørsmålstegn ved blant annet det voldsomme fokuset på trening. Da de spurte om jeg kanskje hadde problemer avfeide jeg dem bare, sier Føinum.

– Anser du deg som helt frisk nå?

– Den definisjonen kan være litt vanskelig og skummel. Jeg liker ikke å være så bastant på ting, for man kan aldri si aldri. Men den største endringen på veien mot ditt jeg er i dag var å akseptere at jeg slet med dette. Jeg måtte tillate meg selv å være i prosessen. Da var det lettere å takle nederlag, og reise seg raskt igjen etterpå, sier Føinum.

Hun tror alle har ulike måter å takle motgang i livet på. Noen har flere verktøy enn andre for å komme seg opp og videre. Selv skulle hun ønske hun hadde vært flinkere til å kjenne igjen sine egne følelser, og ta tak i det før det gikk så langt.

– Jeg tror det er viktig at foreldre anerkjenner barnas følelser fra de er små. Det er viktig å lære at det er lov å være lei seg og sinna, og at det er greit å vise og snakke om.

Pass på ungdommene

Vigdis Thorsteinsson i BUPA sier det er viktig å se etter faresignaler hos ungdommene sine, som for eksempel endret personlighet eller at de blir veldig opptatt av trening, mer enn det som er sunt.

Vil det være mulig å bremse den utviklingen vi ser når det gjelder jenter og spiseforstyrrelser?

– Det er ingen tydelige tegn på at temaet og problematikken kommer til å bli mindre. En ser både på sosiale medier og i aviser hver eneste dag at presset bare vokser. Vi er nødt til å jobbe med å finne strategier for å motvirke de trendene vi ser.

Thorsteinsson mener problematikken må gripes fatt i på alle nivåer i samfunnet. Voksne må markere at de ikke unner ungdommene å leve et liv hvor de bare skal tenke at jeg er ikke bra nok.

Og det viktigste er, ifølge Thorsteinsson, at foreldrene da må ha fokus på andre ting enn kropp og utseende.

– Ha fokus på at enhver ungdom er uerstattelig og bra nok i selg selv. Det viktigste er det de kan bidra på andre områdene i livet, og ikke kun være et speilbilde av et sykt moteideal, avslutter Thorsteinsson.