Morten André Kristiansen (28) og Tyr Bakkeid (31) går seg ofte en tur sammen i Tønsberg. De definerer seg som padder eller frosker fordi de spiller for de grønne. Men de klarer ikke dekke Tønsberg i grønt over lengre tid. Det er de blå, som kaller seg «smurfer», som har overtaket i byen.
- Les også: Kriger med mobiltelefonen
Går mange mil
Kristiansen har spilt siden august i fjor og har så langt gått mer enn 650 kilometer for å få kontroll over så mange av spillets portaler som mulig. Disse portalene representeres av landemerker, utsmykkinger, og minnesmerker som man må oppsøke.
– Hver dag er det ut å hacke så mange portaler som mulig. Jeg tror jeg har cirka 180 per dag i gjennomsnitt. Jeg har vært i Sverige og Danmark for å spille også, sier han.
Ut av sofaen
Bakkeid berømmer spillutviklerne for å ha fått ham ut av sofaen.
– Du glemmer at du blir sliten fordi du blir så oppslukt av spillet. Og jeg har fått mye bedre kondis etter at jeg begynte å spille «Ingress». I tillegg får vi oppdatert historiekunnskapen, for når vi kommer opp i level må vi gjøre en del oppdrag, som blant annet går ut på å svare på en del lokalhistorie-spørsmål.
Lena Fahre, avdelingsdirektør og leder for Slottsfjellmuseet i Tønsberg ble veldig entusiastisk da hun fikk høre om spillet og lastet ned appen nesten momentant.
Sparebankstiftelsen har støttet museet med flere millioner for stasing på virtuell formidling av historie. De har flere spennende prosjekter gående med 3D-animasjoner, spillutvikling og agumented reality.
– Det virker lett å forene med vår satsing på virtuell formidling. Her kan vi i minste fall være bidragsyter på kunnskap.
150 spillere
Andreas Aulin (33) begynte å spille i mars 2013. Da var det allerede registrert 500.000 spillere globalt. I Vestfold gjettes det på ca. 150 spillere med rundt 30 aktive spillere i de tre største byene.
– Personlig så syns det det hadde vært fint med enda mer informasjon i portalene. Jeg var i Malaga for et par år siden og fikk med meg det meste som var verdt å se på grunn av «Ingress», men det var lite mer enn å se stedene jeg fikk. Hadde det vært ordentlig beskrivelse kunne jeg lært litt også.