Denne uken kom de første flyktningene til Oslofjord Convention Center i Melsomvik i Stokke. Etter planen skal over 1 000 mennesker, etter en lang ferd til Europa, få en pust i bakken her før de blir brakt til ulike asylmottak rundt om i landet.
Bente Pernilla Høye fra Skoppum oppfordrer også andre til å hjelpe flyktningene.
Foto: Lina Hekkli / NRKBak kjempeprosjektet, som blant annet har vekket massiv frivillig innsats i nærmiljøet, ligger engasjementet til en trebarnsmor fra Horten. Bilder av mennesker på flukt vekket sterke følelser hos Bente Pernilla Høye (31) som ønsket å gjøre en forskjell.
– Jeg kan ikke skjønne at det går an å være uberørt når vi ser på nyhetene. Jeg er småbarnsmor selv og er dypt berørt og veldig takknemlig over at mine barn kan legge seg trygt i en seng om kvelden.
- Les også:
– Sterkt folkelig engasjement
NRK møter henne hjemme i Skoppum der hun sammen med flere andre småbarnsmødre startet Facebook-gruppen «Refugees welcome to Vestfold».
Da Høye fikk høre at det var et sterkt behov for husrom, ringte hun rundt til konferansesenter og leirskoler i nærområdet og spurte om de kunne ta imot flyktninger.
I en e-post oppfordret hun Oslofjord Convention Center i Stokke til å ta kontakt med Utenriksdepartementet.
– Det forteller om det folkelige engasjementet. Det er flott å se hvordan enkeltmennesker tar tak i slike situasjoner og ikke bare venter på at staten skal ordne opp, sier administrerende direktør ved Oslofjord, Stian Fuglset.
- Les også:
HUSER FLYKTNINGER: På Oslofjord Convention Center i Melsomvik skal 1 000 asylsøkere innkvarteres.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix– De håper å møte medmennesker
De ansatte på senteret visste at UDI søkte flere mottaksplasser, men det var e-posten fra Høye som fikk ballen til å rulle.
– Først og fremst ble jeg veldig glad og utrolig stolt av å bo i et fylke der vi kan vise hjerterom for mennesker i nød. Også ble jeg veldig ydmyk da jeg hørte at min e-post var med på å sette det i gang. Det var en utrolig følelse, forteller Høye.
Nå oppfordrer hun andre til å melde seg frivillig hos Røde Kors og finne ut hvor det er behov for hjelp. Hun håper flyktningenes møte med Norge blir fylt av varme og kjærlighet.
– Hva ville jeg gjort i en slik situasjon? Hvis alternativet for meg var krig og død eller et håp om å overleve, så vet jeg at jeg ville gjort den samme reisen med mine barn. Midt i all elendigheten ville jeg ha hatt et håp om å møte medmennesker.
