Fiskebæsj kan bli viktig i fremtidens landbruk

Fiskene til Christian Wisnes har én oppgave: å bæsje. Avføringen bruker han til å dyrke planter i det han mener er fremtidens landbruk.

KOI: Wisnes kaller fiskene i akvaponiet for arbeidshester. Fisketypen skal ifølge han være svært ett

KOI: Wisnes kaller fiskene i akvaponiet for arbeidshester. Fisketypen skal ifølge han være svært ettertraktet.

Foto: BENDIK HANSEN / NRK

I et anonymt industribygg i Sandefjord har bedriften Naturlig Grønn sitt eget økosystem. Her sørger fisk for næring til planter i det de mener er fremtidens landbruk.

– Vi sirkulerer fiskeavføring inn i et filter. Der blir avføringen gjort om til nitrogen, som plantene kan trekke ut av vannet.

SMÅ: Naturlig Grønt dyrker mikrogrønt ved hjelp av fiskebæsj.

SMÅ: Naturlig Grønn dyrker mikrogrønt ved hjelp av næring i fiskebæsj.

Foto: BENDIK HANSEN / NRK

Daglig leder i Naturlig Grønn, Christian Wisnes viser fram akvaponiet. Med utstyr etter egne tegninger i et Reodor Felgen-aktig system, gror det en rekke ulike vekster. Fra solsikke- til brokkoliskudd og ifølge Wisnes helt uten forurensing.

Så lenge akvaponiet har mange nok fisk, skal det være mulig å dyrke det meste. Wisnes forteller at de i akvaponiet kan produsere mer effektivt enn ute på et jorde.

– Vi kan styre alle ytre faktorer – som klima, temperatur og luftfuktighet.

Produksjon i høyden gjør at de kan dyrke mer per kvadratmeter enn på et jorde. Ifølge Wisnes økte oppmerksomheten rundt akvaponi etter forurensing av jorda etter atomkatastrofen i Fukushima i 2011.

OPTIMIST: Wisnes forteller at de vil produsere i større volumer i fremtiden.

OPTIMIST: Wisnes forteller at de ønsker å ta hjem deler av grønnsaks-produksjonen som i dag er i utlandet.

Foto: BENDIK HANSEN / NRK

Vil ha bønder inn i byene

I et lokale på størrelse med en liten leilighet durer det i pumper koblet til en stor og svart fisketank. Nicolas Lilja Martinsen jobber som bybonde for Naturlig Grønn, og styrer sitt eget akvaponi.

– Tanken er at vi skal produsere kortreist og bærekraftig mat.

Martinsen er utdannet sykepleier, men begynte å dyrke grønnsaker fordi han syns det er spennende å utvikle en ny måte å produsere på.

– Det er ikke bare å putte en fisk i en bolle og forvente at du får noe mat ut av det, sier han.

Det er nemlig en god del å sette seg inn i hvis man begynner med akvaponi. Det er mange slanger, rør og koblinger.

– Man må være kreativ. Det er noe av det som gjør jobben gøy.

GRØNT: Naturlig Grønt selger blant annet grønnsaker til restauranter i Tønsberg-området.

FRAKTKLART: Naturlig Grønn selger blant annet grønnsaker til restauranter i Tønsberg-området.

Foto: PRIVAT

Reduserer behov for import

Landbrukspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne og økobonde Harald Moskvil rusler nedover åkeren sin på Nykirke utenfor Horten. Han er positiv til akvaponi i det norske landbruket.

– Jeg tror dette er en måte å produsere mat på som vi er nødt til å bruke. Det som er veldig bra med metoden er at den også kan representere kortreist mat.

POSITIV: Moskvil syns akvaponi er en spennende løsning for vekst av grønnsaker.

POSITIV: Harald Moskvil syns akvaponi er en spennende løsning for vekst av grønnsaker.

Foto: BENDIK HANSEN / NRK

Moskvil trekker fram hvordan akvaponi kan gjøre at vi ikke lenger trenger å importere varer vi kan dyrke i Norge. Han mener også at å dyrke grønnsaker i et system med fisk kan løse en potensiell krise.

– Det kan være med på å løse en fosfor-krise som er nært forestående. Vi har for lite fosfor, og da er vi nødt til å lete. Den kanskje viktigste kilden vi har i Norge kommer fra oppdrettsanlegg.

Økobonden syns akvaponi vil være en bra måte å redusere utslippene i landbruket på, men er likevel bestemt på at det tradisjonelle landbruket med åkere og jord må bestå.