NRK Meny
Normal

Du bestemmer ikke i din egen begravelse

Noen har spesielle ønsker om hva som skal skje med dem etter at de er døde. Dersom de pårørende har andre ønsker, oppstår en konflikt.

Kirkegård i Sandefjord.

Du kan ha ønsker om hvordan du vil begraves, men det er andre som bestemmer hva som skal skje.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Den amerikanske forfatteren Hunter S. Thompson ønsket at asken hans fra kremasjonen skulle skytes ut av en kanon, og fikk sitt ønske oppfylt. Mannen som betalte for den spesielle begravelsen, skuespilleren Johnny Depp, ønsker visstnok å bli gravlagt i en tønne whisky slik at alle skal få en smak. Depp lever fortsatt, og om han får sitt ønske oppfylt, gjenstår å se.

Ønsker, ikke krav

I Norge er sjeldent ønskene så spesielle som i USA, men begravelsesbyråene opplever stadig oftere at avdøde hadde egne ønsker rundt sin egen begravelse. Noen ganger dukker det opp en håndskrevet lapp i en skuff, eller som del av et testamente. Andre ganger er det gitt muntlige instrukser på forhånd.

Flere planlegger egen begravelse

John Haugland i Bøe begravelsesbyrå

– Død og begravelse er følsomme temaer, sier John Haugland i Bøe begravelsesbyrå i Sandefjord.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

– Det blir mer og mer vanlig å planlegge egen begravelse, sier John Haugland. Han er daglig leder i begravelsesbyrået Bøe i Sandefjord.

Haugland mener dette henger sammen med en økende individualisering i samfunnet, og at flere har sterke meninger om ting. Han tror de fleste pårørende synes det er fint med noen føringer fra avdøde. Men det er ikke alltid at føringene blir fulgt.

Konflikter oppstår

Haugland forteller om et tilfelle der avdøde hadde ønsket askespredning på havet, mens barnebarna ønsket et gravsted å gå til. I dette tilfellet vant barnebarna, og de fikk sitt gravsted, – i strid med avdødes ønsker.

(I fjor søkte 112 personer om askespredning i Vestfold, hittil i år er det kommet inn 49 søknader, ifølge fylkesmannen).

Kompromisser

En annen familie i samme situasjon valgte askespredning, men satte avdødes navn på en eksisterende gravstøtte i familien. På denne måten kunne de minne avdøde på en symbolsk måte.

Noen ganger har den avdøde ytret ønske om å bli begravd i stillhet, i en lukket seremoni hvor det ikke er åpent for andre å komme. For noen familier blir dette så vanskelig at de velger ikke å følge ønskene, forteller Haugland.

Begravelsesagentens råd

John Hauglands råd er at den som har spesielle ønsker rundt sin egen begravelse bør snakke med de pårørende i god tid, selv om temaet er vanskelig og følsomt. I tillegg fins det egne skjemaer på begravelsesbyråene. Noen linjer i et testamente er også en god løsning.

– Men det viktigste er å snakke sammen på forhånd, slik at avdødes ønsker ikke kommer som et sjokk på de etterlatte, sier Haugland.

Dette sier loven

Advokaten: Gravferdsloven regulerer begravelser.

Advokat Olav Stake i Advokathuset Færder.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Gravferdsloven regulerer, blant annet, hvem som bestemmer over begravelsen. Advokat Olav Stake i Tønsberg sier loven rangerer familiemedlemmer på denne måten: Ektefelle, barn, foreldre og barnebarn. I en konflikt mellom barn og ektefelle, er det altså ektefellen som til sist bestemmer.

Men dersom det er uenighet, for eksempel mellom barna, er det kommunen som avgjør saken.

Det viktige unntaket

Gravferdsloven åpner for å trekke inn en utenforstående til å håndtere begravelsen, sier Stake. Denne personen må utpekes på forhånd, og det må skje skriftlig. Det kan være en advokat, eller en god venn. Vedkommende gis full råderett, og kan sette til side ektefelle eller barns ønsker.

.