– Det er både akuttutvalgets og min oppfatning at det er et behov for å gjøre et stykke arbeid her, og det haster.
Det sier direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Cecilie Daae.
Ambulanse i hælene
Flere steder i landet kommer det kommunale brannvesenet raskere frem ved utrykning enn ambulanse. Da forsøker de å gi livreddende helsehjelp.
I tillegg til oppdragene med hjertestarter, hadde brannvesenet 348 andre helseoppdrag med hjerte- og lungeredning i 2016.
Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) hadde 38 rene helseoppdrag, fordelt på seks kommuner i fjor.
– Vi får beskjed fra AMK/110-sentralen og kjører på akutt bistand. Med en ambulanse stort sett i hælene, eller foran oss.
Utrykningsleder på Nøtterøy, Trond Abrahamsen, viser frem en av stasjonens hjertestartere.
Stasjonen i VIB hadde 24 helseoppdrag med akutt bistand i 2016. De har fått i gang hjerter ved hjelp av hjertestarter.
– Det hender at vi er så heldige. Det er det som er målet. Ofte har vi et fortrinn, fordi vi er nærmere enn sykebilen.
– Hva syns du om å få en sånn oppgave i brannvesenet?
– Jeg synes det er veldig bra. Det er samfunnsnyttig og livreddende.
- Les også:
Kun en økonomisk diskusjon
Brannsjef i VIB, Per Olav Pettersen, mener det er fornuftig at antall helseoppdrag øker. Han har også fått positive tilbakemeldinger fra helsevesenet i forhold til jobben som gjøres. Likevel forstår han at det blir en økonomisk diskusjon.
– Det er våre eierkommuner som dekker driften i selskapet, også helseoppdragene vi har. De hadde kanskje vanligvis blitt utført av AMK.
– Det betyr ikke at vi skal slutte med det. Vi skal fortsette å levere denne type tjeneste til innbyggerne.
Oppfølging bør skje umiddelbart
Akuttutvalget som behandlet temaet i en NOU 2015 så behovet for å utrede grenseoppgangene for ansvar og roller ytterligere. Daae peker på at den økonomiske debatten bør tas.
– Det har blitt håndtert som et kommunalt problem. Ambulansetjenesten er en spesialisthelsetjeneste. Meg bekjent har det ikke vært noen diskusjon om kostnadsbildet mellom de regionale helseforetakene, helsedirektoratet og DSB.
Hun vil ha debatten raskt.
– Jeg mener oppfølgingsarbeidet bør gjøres umiddelbart. DSB skal i alle fall stille, sammen med andre viktige aktører som må inviteres inn.
- Les også: