NRK Meny
Normal

Vil fordyre nei-mat med fedmelov

Hvis overlegen ved Senter for sykelig overvekt får det som han vil, blir varene over dyrere.

En samling av usunn mat.

Fedmeekspert mener det er behov for økte skatter og en ny lov for å hindre for tidlig død på grunn av fedme.

Foto: Bildemontasje/NRK

Artikkelen er mer enn to år gammel.

På noen områder går det bedre med oss. Kolesterolet og blodtrykket synker i befolkningen. Vi dør sjeldnere av hjerteproblemer enn på 70- og 80-tallet, og vi blir, i snitt, eldre enn noen gang før.

Jøran Hjelmesæth

Jøran Hjelmesæth syns det viktigste av alt er å regulere markedsføringen av usunn mat og drikke til barn og unge.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Årsak: Vi røyker mindre og spiser mindre mettet fett. Dessuten har behandlingen mot kreft og hjertesykdommer blitt bedre.

Men, nå sitter vi dessverre stille og spiser oss i hjel. Fedme er i ferd med å bli verdens største ikke-smittbare helseproblem.

Jøran Hjelmeseth var en av ekspertene da Helsedirektoratet, i 2012, samlet fagfolk for å komme frem til tiltak mot blant annet overvekt i befolkningen. (Se også faktaboksen til høyre)

Les også:

– En fedmelov på lik linje med røykeloven

I høst feirer Senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst sine ti første år.

Det gjør de med en stor fedmekonferanse i Larvik i november. Dit kommer både norske og utenlandske fedmespesialister av beste merke. Diskusjonstemaet er hvordan fedmeepidemien kan stoppes.

Jøran Hjelmesæth har ledet senteret siden starten, og han har sett en befolkning som bare vokser. I bredden.

– Nå trengs det en fedmelov på lik linje med røykeloven, mener han.

Vil ha fedmelov på linje med røykeloven

Foto: Hans Petter Reppe

Strukturelle endringer

Regulering av reklame for usunn mat. Billigere sunn mat. Usunn mat må være vanskeligere tilgjengelig – som med røyking, er han ute etter en lov som først og fremst rammer tilgjengelighet, og ikke så mye brukeren.

Dette er kortversjonen av det ekspertgruppa konkluderte med da de skulle si hva som kan redde oss fra en for tidlig død.

De kom fram til at folk flest ikke klarer å styre seg. De rike og velutdannede trener og spiser sunt. De med minst penger og minst utdannelse blir tykkere og tykkere. De må hjelpes på andre måter enn via ørene. Det må lover til, mener ekspertene.

Nå håper Hjelmesæth at det snart kan komme en fedmelov.

– Vi ønsker en fedmelov fordi røykeloven var så vellykket. Det som først og fremst bør stå i en slik lov, er at det må bli lettere å gjøre de sunne valgene. Den enkleste og kanskje den beste måten å gjøre det på, er å lage lover som øker avgiftene på usunne matvarer som inneholder mye fett, sukker og salt, og så heller subsidiere sunne matvarer som frukt og grønnsaker, sier han og legger til:

– I dag er det minst like dyrt med sukkerfri cola, som cola med sukker. Det er helt ulogisk.

Les også:

– Den viktigste loven

– En lov til som burde komme med, som kanskje er den viktigste, er å regulere markedsføringen av usunn mat og drikke til barn og unge. På sikt er dette viktigere i forhold til det å bedre helsa og redusere dødeligheten i en befolkning, enn det vi gjør på et senter i Tønsberg.

– Vi blir stadig tykkere, og hvis vi ikke klarer å bremse den utviklingen, hvor er vi om 10–15 år?

– Jeg er ikke så pessimistisk. Jeg tror det flater ut, noen tall tyder på det. Men vi skal ikke ta de gode nyhetene for god fisk for tidlig. Hvis vi iverksetter disse tiltakene, og i tillegg sørger for å behandle de som har fått sykdommene, så tror jeg det kan flate ut og kanskje til og med synke sånn som vi så med røykingen. Det tok ikke lang tid før vi så en god effekt av røykeloven, sier Hjelmesæth.