Redningsselskapet: – Privatpersoner har vært avgjørende for å redde liv

Forrige lørdag spiste han og kona lunsj i gjestehavna i Horten. Det var godt og varmt og inne i havnebassenget var det fullt av båter og folk som badet for å kjøle seg ned.

Kona Katharina fikk øye på en eldre mann, litt skjult bak en båt. Han badet, men fløt litt lavere enn de andre. Det så ut som han skylte skjegget sitt mens han duppet opp og ned i vannskorpa.

Men verken veiving med armene eller lyder indikerte at noe var alvorlig galt.

– Det var vanskelig å oppdage at dette var en drukning. Vi ropte til nabobåten at de måtte hjelpe, og jeg løp ned til brygga, sier Thomas Nygaard.

Den eldre mannen hadde gått under. En annen forsøkte å se etter han, men sikten i vannet var skikkelig dårlig. Mannen var i ferd med å bli en del av den dystre drukningsstatistikken i juli og Nygaard dykka ned.

– Det viste seg å være litt dypt akkurat der han gikk ned, mellom 4–5 meter. Etter hvert fikk jeg øye på noe lyst, det kunne jo vært en bærepose. Jeg tok tak i det, men det var skjegget hans. Så fikk jeg dratt han med meg opp.

Den eldre mannen hadde ligget under vann i underkant av ett minutt og Nygaard fikk hjelp av andre til å få han på land og starte hjerte- og lungeredning.

– Da han kom til overflaten var han helt blå og øynene var åpne.

Nygaard hadde tilfeldigvis sett at Redningsselskapet også hadde lunsj i gjestehavna. De var i ferd med å dra da han løp over brygga for å få hjelp. De kommer bort og startet livredding.

Etter hvert skvetter den eldre mannen til og vann og skum kommer ut av munnen hans. Ambulansen kom og kjørte han til sykehus.

– Det var en sterk opplevelse. Jeg har opplevd en del, inkludert å få barn. Dette var som å bli pappa. Det var en stor opplevelse å vite at du har vært med på redde et liv.

– I ettertid har jeg tenkt en del på; hvorfor gikk dette egentlig bra?, sier han.

Vært avgjørende

Da er det særlig en ting han ikke kommer utenom – at han vokste opp ved sjøen og har god trening i vann.

– Det å kunne dykke ned etter en gjenstand eller å svømme normalt langt er egenskaper som var godt anvendelige denne dagen.

– Under redningen kom også opplæringen fra ungdomsskolen tilbake. Da trente vi på å hente opp en dukke fra bunn og vi trente på å svømme hverandre inn til land. Det var ikke noen tvil om hva slags grep jeg skulle ta på vedkommende, forteller Nygaard.

I juli døde 18 personer i drukning i Norge, men hos Redningsselskapet har de i flere tilfeller sett at privatpersoners innsats har bidratt til å redde liv.

– I mange tilfeller har privatpersoner sørget for at drukningsstatistikken ikke har vært enda verre. Enten ved å fysisk gripe inn eller varsle raskt. Vi oppfordrer alltid å gripe inn, for da kan man rett og slett være med på å redde liv, sier seksjonsleder fagområdet drukning i Redningsselskapet, Tanja Krangnes.

– Gikk i svart

To dager senere dro Nygaard tilbake til havna i Horten. Den eldre mannen var i båten sin og hadde akkurat kommet hjem fra sykehuset.

– Han var fortsatt pjusk, og visste selvfølgelig ikke hvem jeg var, sier Nygaard og ler.

– Det var så godt å se han. Jeg forklart hvem jeg var og hva som hadde skjedd. Han husker at han begynte å ta inn vann, men etter det ble alt svart. Han var naturlig nok overlykkelig over at alle hadde hjulpet han.

NRK har vært i kontakt med mannen som ble reddet, og han ønsker å takke alle som bistod i redningsaksjonen. Alle på kaia i Horten, ambulansepersonell og ansatte ved Sykehuset i Vestfold.

– De gjorde en fantastisk innsats for meg og min familie, uten dem ville jeg ikke vært i livet nå, sier han til NRK.