Norske elever har krav på et konkret antall undervisningstimer i hvert enkelt fag per år.
Likevel planlegger enkelte skoler færre timer enn det som er lovfestet. Utdanningsforbundet mener at årsaken er at skolene vil spare penger.
– Vi kaller det «timesvindel» når skolene med hensikt setter timetallet lavere enn det loven tilsier, sier Solveig Hals, fylkesleder i Utdanningsforbundet Vestfold og Telemark.
Bekymret
Problemet har ifølge Utdanningsforbundet vært kjent i minst 16 år. I en rapport fra NIFU fra 2016 tas økonomi opp som en årsakene til hvorfor skolene kutter timer.
En konsekvens av dette kan være at elevene ikke lærer det de skal.
Hals sier til tross for at problemstillingen er kjent, så ser hun at stadig flere skoler i Norge begynner med denne praksisen.
– Vi ser også tendenser til at grunnskoler legger planer om høsten der det er planlagt bortfall av timer, det er bekymringsfullt, sier Hals.
Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Morten Røgeberg Cowles og Solveig Hals, fylkesleder for Vestfold og Telemark.
Foto: Vegard Unger Ellefsen / NRK– Lovbrudd
Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Morten Røgeberg Cowles, sier elever skal gjennom mye stoff i løpet av et semester.
– En skal ikke fjerne mange timer før man ikke når målene for læring, sier han.
I et dokument fra en videregående skole ser man at årstimer i samfunnsfag skal være på 84, mens skolen planlegger med 78.
– Mener dere at en samfunnsfagelev blir dårligere i faget fordi den mangler syv prosent av timene?
– Hvis det går sport i å redusere antall timer, så vil det forringe tilbudet, sier Solveig Hals.
– Dette blir mer og mer utbredt i Norge og er faktisk et brudd på loven, sier hun.
– Ingen skal miste timer
Helge Kristian Galdal blir direktør for opplæring og folkehelse når Vestfold og Telemark slår seg sammen. Han er klar på at ingen elever skal miste undervisningstimer.
– Økonomien kan være presset noen steder, men ingen skoler skal redde den ved å fjerne timer fra elevene, sier Galdal.
Han sier det generelt er uklart hva som defineres som en time undervisning, noe som gjør at man teller timer ulikt. Hvordan tiden benyttes i eksamensperiodene, er et eksempel på dette.
– Det gjør nok at regnestykket til Utdanningsforbundet er styggere enn det vi har. Det jobbes med å få nye systemer på plass slik at vi kan få en felles definisjon, sier Galdal.
Statssekretær Tom Erlend Skaug i Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post at det er fylkeskommunene som skoleeiere som har ansvar for at skolene får timene de har krav på.
– Det er også krav i lovverket om at undervisningspersonale skal stå for tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen. Skolene skal organisere skoleåret og undervisningen ut fra disse rammene, sier Skaug.
