Hopp til innhold

Disse blir det stadig færre av

Før var det brannhydranter over alt, nå er det ikke mange å se. Hvor er de blitt av?

Brannhydrant

Før var det

Foto: Marianne Aakermann / NRK

Brannhydrant

Denne brannhydranten utenfor et av Tønsbergs hoteller på brygga får stå – foreløpig.

Foto: Marianne Aakermann / NRK

Vi vet hva de er og hva de er til og vi vet at vi ikke skal parkere foran dem, de fleste av oss i hvert fall. Men i mange norske kommuner blir det færre og færre brannhydranter.

– Vi begynte å fjerne dem for en fem-seks år siden. Det er ganske mye vedlikehold på de eldste hydrantene, og i stedet for å skifte dem ut så valgte vi legge dem ned i brannkummer, sier driftssjef i Tønsberg kommune, Øyvind Myhre.

Kummene som brukes ligger der allerede, i forbindelse med vann- og avløpsnettet. Det som gjøres nå, er å sette på ventiler, som gjør at brannvesenet lett får tilgang på vannet i kummen.

Snart er alle borte

Kumlokk

Brannhydrantene er blitt flyttet, under bakken, under kumlokk er de nå.

Foto: Marianne Aakermann / NRK

I løpet av de siste årene har det blitt nærmere 50 færre brannhydranter i landets eldste by. Men vannuttakspunktene er ikke blitt færre.

Til sammen har brannvesenet i Tønsberg 1300 brannkummer å hente vann i og det er bare 100 brannhydranter igjen.

– Vi regner vel med at også disse er borte i løpet av de neste ti årene, sier Myhre.

Det er hver enkelt kommune som skal og må sørge for at brannvesenet har tilstrekkelig med vannuttak i tettbygde strøk, ved industriområder og ved større bygninger som ligger utenfor bykjernen.

– Det er vinn-vinn

– Det er mer driftssikkert, både for kommunene og for oss. Det er så å si vedlikeholdsfritt, og vi får mer vann fra kummene, sier beredskapsleder i Vestfold Interkommunale Brannvesen, Einar Flogeland.

Beredskapsleder Einar Flogeland

– Brannkummer gir mer vann, og er mer driftssikre, sier Einar Flogeland i Vestfold Interkommunale Brannvesen

Foto: Marianne Aakermann / NRK

At brannkummer i mange tilfeller også er en billigere løsning, er heller ikke å forakte for kommunene som drifter dette.

I Larvik har de ikke kommet like langt som i Tønsberg, men også der skiftes hydrantene ut med brannkummer.

– Det ser ut som det er tendensen de fleste steder, mener brannsjef Arve Stokkan i Larvik.

Du har sikkert sett dem ...

Og kanskje lurt litt på hva det er også?

Der brannhydranten er lett å se for både brannvesen og oss før, så er kum-merkingen mer diskret. Et lite merke på en vegg eller en stolpe, er alt som viser vei til kummen med vann, i tilfelle brann.

Den største utfordringen har kommunene og brannvesenet om vinteren, når gater er dekket av snø og is. Men ved hjelp av kum-merkene og i verste tilfeller, en metalldetektor, så finner brannvesenet fort kummene i tilfelle brann.

Så hvis du syns det har blitt færre brannhydranter der du bor, så har du nok rett i det. Kanskje blir det med brannhydrantene som med telefonkioskene om noen år? At de blir samleobjekter og kuriositeter.

Skilt som viser hvor brannkummen ligger

De to hvite strekene viser i hvilken retning brannkummen ligger, og tallet på metallplata over, hvor langt det er til kummen.

Foto: Marianne Aakermanm / NRK
Brannkum

Og når kummen er lokalisert, er det bare å løfte av kumlokket og få koblet til slangene.

Foto: Marianne Aakermann / NRK
Brannkum

Halvannen meter under kumlokket ligger rørene og koblingene brannvesenet trenger for å få vann til slukking av brann.

Foto: Marianne Aakermann / NRK

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark