NRK Meny
Normal

Dette synet kan møte deg oftere

16. oktober 1987 gikk inn i historien som en av de verste uværsdagene vi har opplevd på Sør- og Østlandet. Fortsatt koster ekstremvær samfunnet milliarder av kroner.

Båt i Mammutkrysset

STORMFLO: Under stormen i Vest-Europa i 1987 kunne man møte på båter i Mammutkrysset i Tønsberg, i Grimstad ble båthavner skadet, og på Aker Brygge fosset vannet inn i et byggeområde.

Foto: Eivind Eriksen / Tønsbergs Blad

– Vi ser fortsatt mange eksempler på at vi bygger oss sårbare i Norge ved å plassere bygninger og infrastruktur for nært flomutsatte områder, sier Dag Olav Høgvold, fungerende avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NRK.

For 30 år siden dundret en stormflo inn i Oslofjorden. En storm som berørte Vest-Europa gjorde skade i Norge for omkring 600 millioner kroner.

Siden 1987 har stormer, stormflo og flom kostet samfunnet over 10 milliarder kroner, ifølge tall fra Finans Norge. Skader på bil og båt kommer i tillegg til dette.

Snorre Tønset rapporter om flom på bygningsområde på Aker brygge.

STORMFLO: NRK rapporterte om store vannmengder som fosset inn på et byggeområde på Aker Brygge i Oslo i oktober 1987.

Flere hensyn

Dag Olav Høgvold i DSB sier kommuner må forholde seg til et tydelig regelverk når det skal deles ut byggetillatelser i områder utsatt for flom og stormflo.

Han mener samfunnssikkerheten konkurrerer med andre hensyn i samfunnsplanleggingen.

– Ofte vil utbyggere tilby boliger helt inntil sjøen. Noen kommuner har kanskje ikke den kompetansen de trenger til å stå imot når større utbyggere vil bygge ut et utsatt område, sier Høgvold.

Dag Olav Høgvold

BEREDSKAP: Dag Olav Høgvold jobber med regional og lokal beredskap i DSB.

Foto: Guro Andersen / DSB

Avdelingslederen sier imidlertid at ekstremvær ofte blir håndtert på en god måte.

– Den store utfordringen er å tenke forebyggende. Kommuner sitter med nøkkelen til å tenke god arealbruk, plassering av bygg og infrastruktur, sier Høgvold.

Direktoratet jobber jevnlig med fylkesmenn og kommuner med å takle klimaendringer.

Klok av skade

Professor Grete Hovelsrud i CICERO, senter for klimaforskning sier det finnes flere eksempler på at det bygges vei og hus i områder som har vært berørt av flom og stormflo tidligere.

Klimaforsker

PROFESSOR: Grete Hovelsrud, i CICERO senter for klimaforskning sier vi vil få mer nedbør og et villere klima i framtiden.

Foto: Nordlandsforskning

– Det er lett å tenke at ekstremvær sjeldent forekommer, at man ikke trenger å tenke noe særlig på det. Man må huske at en bygning gjerne skal stå i over 50 til 100 år. På denne tiden vil det bli både mer regn, og også høyere havnivå og stormflo, sier Hovelsrud.

Dersom det oppstår sterk vind under en stormflo, kan bølgene gi en vannstand på over to meter. Samtidig endrer flommønstrene seg, og vi får flom i områder vi ikke har hatt tidligere.

– Det gjør det vanskelig å forberede seg. Da er det viktig at kommunen bruker sin lokale kunnskap og utvikler strategier som er tilpasset de lokale forholdene. Nasjonale retningslinjer passer ikke nødvendigvis i alle kommuner, sier Hovelsrud.

Skjedd mye siden 87'

Jan Helge Kaiser, fylkesberedskapssjef i Vestfold, sier fylkene har fått utdelt en klimaprofil som beskriver forventede klimaendringer og klimautfordringer.

Jan-Helge Kaiser.

KLIMA: Jan Helge Kaiser, fylkesberedskapssjef i Vestfold sier det tas høyde for klimaendringer i planarbeidet i fylket.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

– Den er et av de beste estimatene vi har. Det er utfordrende og jobbe med kunnskap om framtiden, men jeg synes vi er godt i gang i Vestfold, sier han.

Fylkesberedskapssjefen påpeker kommunene må inngå kompromiss i arbeidet med å forebygge skader etter vær.

– De skal få på plass en god utvikling av kommunen og samtidig ivareta statlige hensyn. Det er en balansegang. Man forebygger best gjennom god planlegging og prioritering, sier Kaiser.

Uvanlig vær

Forsker Magnar Reistad i Meteorologisk institutt husker ekstremværet i 1987, og sier det var en spesiell værhendelse som traff Norge.

– Været holdt en uvanlig lavtrykksbane. Det gikk fra Biscayabukta og over England før det beveget seg nordover i Nordsjøen og skapte en kraftig søndavinn som traff Oslofjorden og skapte stormflo. Flere omkom i England og Frankrike, sier han.

Vanligvis ligger Østlandet i le av Rogaland og Agder-fylkene for disse stormene, men ikke her.

– Det har ikke blitt målt så høy vannstand i Oslo siden 1914, sier han.

Været herjet også i innlandet og vannstanden i Mjøsa var den høyeste observerte om høsten i løpet av de siste 80 årene.