NRK Meny
Normal

Det begynte med boks på henger

Norges første fotoboks stod på en tilhenger og ble brukt i Vestfold.

Skjerm med bilde fra fotoboks

Vegvesenet sladder alt som kan gjenkjennes bortsett fra bilnummer, bilmerke og fører, før det sendes politiet. Dette bildet er ekstra sladdet for at nrk.no kan bruke det.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Den 25. mars 1988 ble fotoboks første gang brukt til å overvåke trafikken på veien i Norge. Det var en sveitsisk boks med kamerautstyr montert på en tilhenger.

Radar og kamera

Teknologien som ble brukt for å måle hastighetene, var en radar akkurat som politiet brukte for å måle fart. Overtredelsene ble fotografert på svart/hvit film.

Her er de verste fotoboksavsløringene

Overingeniør Reidar Jørgensen i Statens vegvesen i Vestfold hadde hånd om det tekniske.

– Vi fikk etter hvert fastmonterte bokser langs veien, i første rekke på E18, forteller Jørgensen. I Kopstadkrysset ble det montert en boks som var dreibar, slik at den kunne måle trafikk i begge retninger.

I Sveits, hvor dette var mye brukt, ble alle biler fotografert bakfra. I Norge bestemte myndighetene at alle som ble registrert i fortoboks skulle fotograferes forfra.

– Føreren skulle være synlig på bildet, men det var uansett bilens eier som var den som til slutt var ansvarlig, sier Jørgensen. Slik er det fortsatt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Jørgensen og Krokeborg

Reidar Jørgensen til v. startet med å administrere automatisk trafikkovervåking i Vestfold i 1988. I 1989 overtok Johnny Krokeborg.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Vestfold har ansvaret i regionen

Førstekonsulent Johnny Krokeborg i Statens vegvesen i Vestfold overtok ansvaret for driften av fotoboksene året etter og har hatt det siden. I dag er hans ansvarsområde utvidet til å omfatte hele region sør, som er Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene.

Alle registreringer gjort av fotoboksene i disse fylkene, går direkte inn på Krokeborgs datamaskin. Samtlige fotobokser i region sør er nå digitale. Det betyr at overtredelsen går direkte inn i datamaskinen på vegkontoret, mens den tidligere ble lagret på film i fotoboksen.

– Dette gjør jo jobben lettere og raskere, sier Krokeborg, som fortsatt også har teknisk driftsansvar i Vestfold.

Artikkelen fortsetter under bildet

Digitalkamera i fotoboks

Da Johnny Krokeborg begynte å arbeide med fotoboksene, måtte han fremkalle bildene fra store kameraer. Dagens digitale kamera tar mindre plass.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Politiet bestemmer

Det er politiet som setter opp et «program» for hvor, når og hvor lenge en fotoboks skal være aktiv, forklarer Krokeborg. I Vestfold er det for tiden 13 fotobokser.

Krokeborg og en kollega har som oppgave å gå gjennom alle bildene som blir tatt. De er i svart/hvitt. Krokeborg og kollegaen sladder alt annet som kan gjenkjennes enn bilmerke, bilnummer og bilfører. Det betyr at andre biler, passasjerer og annet som kan identifiseres blir sladdet.

– Bildene med tilhørende data sender vi til politiet som tar seg av alt som har med reaksjon å gjøre.

Gjennomsnittsmåling

Siste tilskudd på stammen av automatisk trafikkovervåking er måling av gjennomsnittsfart. Det er en utvidelse i bruken av ordinær overvåking med fotoboks.

Alle biler blir fotografert av to fotobokser og en datamaskin regner ut gjennomsnittsfarten bilen har holdt mellom de to boksene basert på tiden som bilen har brukt på strekningen.

Denne ordningen er blant annet tatt i bruk på E18 i Telemark og på E6 i Oppland.