– Vi ble stoppet av en dame som ville gå foran oss. Hun sa at vi skulle flytte på oss og at jeg måtte komme meg tilbake til hjemlandet mitt, sier Sonel Kaur.
Sammen med venninnene Anne Ingeborg Vinjarvold Melby og Julie Akselsen fikk hun seg en ubehagelig opplevelse da de skulle ta bussen fra Sandefjord til Tønsberg i forrige uke.
På bussen gikk den eldre kvinnen bort til en kvinne med hijab for å be henne flytte på seg. Kaur forteller at kvinnen med hijab flyttet på seg uten diskusjon.
«Jævla svarte kjerring»
En kvinne med mørk hud hadde med seg flere poser på bussen. Den eldre kvinnen tar posene og kaster de i bakken.
– Jeg tror det var masse som ble knust fordi det var glass. Damen går bort for å be henne slutte. Da sier hun "din jævla svarte kjerring" og slår henne, forteller Kaur. Hun og venninnene mener at også medpassasjerene burde ha reagert.
– De andre i bussen så litt rart på det som skjedde, men sa ikke fra eller noe sånt. Det føles merkelig at ingen gadd å si noe, sier Kaur.
Vil unngå trøbbel
Ifølge psykolog Gunnar Ekeid er hendelsen et klassisk tilfelle av Bystander-effekten.
– Man tenker at det er noen andre som må tak i det og ikke en selv. For sikkerhets skyld inntar vi en passiv rolle for å unngå trøbbel, sier han.
- LES OGSÅ: Syrere i Norge beklager terrortrussel
- LES OGSÅ: Innvandrere tjener dårligere
Ikke likegyldighet
Ekeid tror ikke passiviteten blant medpassasjerene handler om likegyldighet.
– Det som skjedde på bussen er utenfor normen for hvordan man skal oppføre seg. Når vi ikke har opplevd det før har vi ikke noe handlingsrepertoar og må være kreative når vi ikke er forberedt på det. Det er for eksempel lettere for en lærer i en skolegård å gripe inn i en konflikt mellom elever, sier han.
Ekeid tror at de som gikk av bussen etter hendelsen fikk en reaksjon etterpå.
– Jeg vil tro at de som gikk av bussen tenkte på hva de skulle ha gjort. Hvis de opplever dette en annen gang vil det være lettere for dem å gripe inn fordi de har opplevd dette før, sier han.
