NRK Meny
Normal

Denne er vi redd for

Se lista over ting vi tror er farlig, men som slett ikke er det.

Silikagel
Foto: Camilla Veka/NRK

– Det gjelder å være forsiktig med de riktige tingene.

Mari Tosterud, Giftinformasjonen

– Vi får i snitt 100 telefoner hver eneste dag. Heldigvis kan vi oftest berolige, sier Mari Tosterud i Giftinformasjonen.

Foto: Privat

Det sier Mari Tosterud, seniorrådgiver hos Giftinformasjonen, en avdeling underlagt Helsedirektoratet.

Mange gjemmer unna stearinlysene og julestjernene i frykt for at familiens minste skal spise det. Samtidig lar vi jerntablettene ligge på kjøkkenbenken, for at vi skal huske på å ta dem hver morgen.

Dette er et eksempel som mange nok vil kjenne seg igjen i. Men stearinlys er ikke farlig å spise. Jerntabletter derimot, kan være svært skadelig for små barn.

Mange myter

Giftinformasjonen har en døgnåpen telefon og er alltid tilgjengelige. De er 23 ansatte og har alltid en lege på bakvakt. Alle har toksikologifaglig spesialkompetanse med bred kunnskap innen bl.a. farmakologi, toksikologi, kjemi og forgiftningsbehandling.

I 2013 mottok Giftinformasjonen nesten 40.000 telefoner, det er i snitt over 100 henvendelser hver eneste dag. I 60 prosent av tilfellene kunne de berolige og si «ingen fare».

fluortablett

Giftinformasjonen får ukentlig telefoner fra foreldre som er redde fordi barna har fått tak i og spist fluortabletter. Men det skal veldig mye til før det blir farlig.

Foto: Maria Elsness

– For eksempel ringer det foreldre nesten hver eneste dag og forteller om barn som har fått i seg silica-gel. Det er overhodet ikke farlig. Det kommer ut i andre enden, uten forandring i det hele tatt, forteller Tosterud.

Silica-gel er de små hvite posene som skal trekke fuktighet ut av vesker, jakker kofferter og lignende. I posene er det små hvite eller gjennomsiktige kuler, og på posen står det ofte «do not eat». Men farlige er de ikke.

Les også:

Giftinformasjonen får også ofte henvendelser om fluortabletter og julestjerner.

– Et barn kan spise over 100 fluortabletter på 0,25 mg uten at det er noen fare. Det er verre å ta for mye fluor hver dag, så man skal jo ikke la det ligge å slenge heller.

Er det noe «alle» vet, så er det at julestjerna er giftig. Og dermed handler mange av julens henvendelser til Giftinformasjonen om det. Men giftig er den ikke.

Julestjerne

Har barnet ditt spist fra julestjerna? Ingen grunn til panikk, den er ikke giftig. Virkelig ikke!

Foto: Opplysningskontoret for blomster og planter

– Spiser man mye av den, så kan det hende man får litt vondt i magen og kaster opp, men farlig er det ikke, sier Tosterud.

Amerikanske forskere har gjort forsøk på rotter, med en mengde av planten som tilsvarte 500 til 600 julestjerneblader. Forskerne klarte ikke å påvise giftige nivåer.

Dette tror vi er farlig

Her er lista over ting Giftinformasjonen ofte får henvendelser om, som svær sjelden blir farlig:

  • Silica-gel
  • Fluortabletter
  • Julestjerner
  • Blomstervann
  • Blyanter og tusjer
  • Zalo, håndsåpe, shampoo og balsam
  • Tennbriketter
  • Malerskrin
  • Vitaminbjørner, C- og D-vitaminer
  • Stearinlys
  • Dentinox
  • Sminke

Dette må du passe på

Lista over dagligdagse ting som vi har rundt oss hjemme, og som KAN være farlige dersom barna får tak i det, er også lang. Og ikke alt er like selvfølgelig.

nær batteri

Disse små batteriene er lette å svelge, og farlige dersom de setter seg fast i spiserøret.

Foto: Picasa / NRK

– 35 prosent eddik-essens for eksempel er etsende. Det er det mange som bruker til sylting for eksempel. Den kan være ordentlig skummel, da er det rett på sykehus, forteller Tosterud.

En annen ting er de minste batteriene, såkalte knappcellebatterier, som det blir stadig flere av. De er ofte lette å få ut av leker, fjernkontroller og bilnøkler. Og de er lette å svelge.

Les også:

– Disse batteriene er virkelig skumle. De kan sette seg fast i spiserøret, og når det blir klemt på alle kanter, så klarer batteriet å drive strøm, og da blir det en etseskade i spiserøret.

Her er lista over ting du bør ha plassert trygt unna små barnehender:

  • Rengjøringsmidler (f.eks. avløpsåpner, ovnsrengjøring og salmiakk)
  • Eddik 35 prosent
  • White-spirit
  • Lampeolje
  • Frostvæske
  • Knappcellebatterier
  • Reseptfrie legemidler (f.eks. Paracet, nesespray for voksne, xylocain)
  • Jerntabletter
  • Salt

Lista er basert på henvendelser til Giftinformasjonen og er ikke en fullstendig oversikt over alt vi kan oppbevare i hjemmet, som kan være farlig for barn.

Les også:

Ble syk av nikotintyggegummi

Mari Nymoen Nilsen opplevde marerittet da hennes sju år gamle datter spiste nikotintyggegummi.

Mari Nymoen Nilsen og datteren Alma (7)

Mari Nymoen Nilsen og datteren Alma er glade for at det gikk bra da sju-åringen spiste nikotintyggegummi.

Foto: Privat

- Vi skulle reise fra hytta vår, og da jeg skulle putte bagasjen i bilen fant jeg et brett med tyggis, som jeg bare slang inn i baksetet sammen med barnas leker. Datteren min, Alma, tok to av tyggisene rett før vi kom hjem, forteller moren.

Så ble den sju år gamle jenta plutselig svimmel og kastet opp. Og hun kastet opp mye. Gjennom hele natten fortsatte det og foreldrene var sikre på at nå var omgangssyken i hus. Morgenen etter fortsatte det, og far ble hjemme med Alma, mens Mari dro på jobb.

I bilen så hun baksiden på tyggegummibrettet, og skjønte med en gang at det ikke var omgangssyke som var årsaken til at Alma var syk.

- Jeg ringte giftinformasjonen, og de svarte kjapt. Jeg fortalte hvor mange mg nikotin det var i tyggegummien, og de sa at barn kunne reagere ulikt og ba meg dra til fastlegen så fort vi kunne, forteller Nymoen Nilsen.

Med hjertet i halsen kjørte de Alma til fastlegen i all hast.

- Da var hun så slapp at jeg måtte bære henne inn på en benk. Vi ble sendt til sykehus og hun ble liggende med intravenøst i et døgn før jeg fikk skikkelig kontakt med henne. Det hele var forholdsvis ufarlig, men hun ble rett og slett fullstendig dehydrert av hendelsen, forteller moren som i ettertid har tenkt mye på hvordan emballasjen ser ut og hvordan tyggisen smaker.

- Uten papiremballasjen på utsiden av brettet, ser det jo ut som en helt vanlig tyggispakke. Dette må jo skje relativt ofte, mener Nymoen Nilsen. Hun synes tyggegummien burde hatt en annen type emballasje, som ikke kunne forveklsles så lett for barn.

Tar gjerne imot flere henvendelser

Henvendelsene til giftinformasjonen kan deles i to hovedgrupper. Den ene gruppen er småbarnsforeldre som ringer om barn mellom ett og fire år, som er litt mer kreative enn man rekker å ta høyde for i en travel hverdag.

– Plutselig rekker de opp høyere enn før, eller de kommer seg ut av lekegrinda eller våkner tidlig og vekker ikke foreldrene sine, sier Tosterud.

Den andre hovedgruppa er de som har psykiske problemer og som driver med selvskading eller rus.

– De tilfellene som viser seg å være alvorlige, er ofte i denne gruppen. Da handler det veldig ofte om rusmidler, og det er pårørende eller helsepersonell som ringer oss.

Men det kunne godt vært flere som ringte.

– Vi vet at det er mange som ikke vet om oss, og som heller kontakter legevakten. Men ofte kunne det holdt med en telefon til oss, sier Mari Tosterud og understreker at du kan ha en lav terskel for å ringe 22 59 13 00.

– Det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite.