NRK Meny

Kvinner i Horten frontet stemmeretten

Hortens Diskusjonsforening, som er landets eldste gjenlevende diskusjonsforening for kvinner ble stiftet 4. mars 1896. Foreningen var sterkt medvirkende til at kvinner fikk stemmerett 17 år senere.

Marie Høegh og Bolette Berg

Marie Høegh til v. drev fotoatelier sammen med Bolette Berg til h. Høegh stiftet Hortens diskusjonsforening.

Foto: Vestfoldarkivet (avfotografering)

Artikkelen er flere år gammel.

En av deres viktigste funksjoner var å vise menn at også kvinner kunne diskutere, og det var viktig å lære kvinner å delta i debatter.

Foreningen skulle lære kvinner å diskutere når de en gang fikk stemmerett.

På foreningens egen nettside skriver de blant annet:

” I foreningen § 1 står det: "Foreningens formål er å samle kvinner til diskusjon om tidens spørsmål, særlig om dem som angår kvinnens stilling."

Døpenavnet – Den selskapelige Diskusjonsforening – virket mindre støtende på en kvinneforening der menn ikke hadde adgang. Menn var redde for at deres hustruer og døtre skulle ta skade på sin sjel ved å gå der.

Vanskelig å delta i offentlige debatter

De skriver også at det var vanskelig å få kvinner til å delta i debattene. Derfor ble det opprettet en egen avis «Kvindsjå» hvor alle medlemmene fikk skrive anonymt. Bare formann og sekretæren måtte skrive under fullt navn.

Kvinnesaken er i dag kommet langt, men på mange områder er det fortsatt uløste oppgaver. Hortens diskusjonsforening ønsker å fokusere på områder som er av særlig interesse for kvinner.

(Tekst fortsetter under bildet)

Forside foreningens blad, Kvindsjå

Kvindsjå het foreningens blad der kvinnene kunne skrive anonymt.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Markerer stemmerettsjubileet

Nå, ved 100-års jubileet for kvinners stemmerett i Norge, er foreningen fortsatt aktiv.

Stemmerett for kvinner ble heftig debattert på slutten av 1880-årene i Norge. I 1890 ble dette spørsmålet for første gang behandlet av Stortinget, skriver stemmerett.no.

Rikspolitikere, avisredaktører og profilerte kvinnesakskvinner var ivrige aktører på den nasjonale arenaen.

Men også i flere lokalsamfunn gikk debatten. I Horten var det Marie Høeg som satte det hele i gang.

Stiftet i 1896


4. mars 1896 møtte 40 kvinner opp i Marie Høegs fotoatelier i Horten. Denne kvelden stiftet de Norges første diskusjonsforening for kvinner. Marie Høeg var den gang 30 år. Hun hadde bodd i Finland og hadde nylig bosatt seg i Horten der hun åpnet fotoatelier.

Marie Krogh

Marie Høegh var fotograf. Bildet er trolig tatt av hennes kompanjong Bolette Berg.

Foto: Avfotografert på Vestfoldarkivet

I bagasjen fra Finland hadde hun fotoutdanning og nye tanker om kvinnens stilling. På møtet talte hun om behovet for et treffsted for kvinner, og sa blant annet:

«På et lite sted hvor interessene ofte er få og delte, og livsanskuelsene kanskje litt gammeldags, føler man seg så alene og bortgjemt. Alle frihetstanker og all virkelyst som man eide i større og friere forhold, blir liksom avstumpet og dette føler kvinnene mer enn menn, der oppdras med det for øye å få en selvstendig stilling.»

Les: Hva regjeringen sier om stemmerettsjubileet

Mange var kritiske

Mange var kritiske og det ble hevdet at foreningsvirksomheten var samfunnsnedbrytende, enkelte ektemenn forbyr sine hustruer å delta.
Mange fryktet at kvinnesak og likestilling skulle føre til en nedvurdering av den gifte kvinnen, oppløsning av ekteskapet og grov umoral i samfunnet.

«Hvor Ægteskaberne aftager, der tiltager de løse Forbindelser og den unaturlige Utugt», hevdet presten Thorvald Klaveness fra daværende Sandar, senere slått sammen med Sandefjord i 1968.

I 1903 flyttet Høeg fra Horten og byen mistet en dyktig leder. Men diskusjonsforeningen levde videre.

Foreningen har satt mange spor etter seg


Foreningen er også behørig omtalt bl.a. i
Borreminne på nett. I en artikkel av Berit Stuksrud kan vi lese at mange lokale kvinneforeninger fikk rot i diskusjonsforeningen, f.eks. en stemmerettsforening, tuberkuloseforeningen, Hortens kvinneråd, Hjemmenes Vel og husmorskolen.

Det samme utspring hadde også Yrkeskvinneklubben og husflidsbevegelsen. I 1903 flyttet Marie Høegh sammen med sin fotomedarbeider, Bolette Berg, til Kristiania. Dermed mistet Horten en usedvanlig dyktig kvinneleder og den drivende kraften bak Hortens kvinnearbeid.

Kvinnestemmeretten var en av de viktigste sakene for kvinnebevegelsen fram til 1913. I 1890 debatterte Stortinget for første gang spørsmålet om stemmerett for kvinner. Da uttalte statsminister Emil Stang at snart var man vel sunket så dypt at man ville gi stemmerett til både fruentimmer og barn.
Anne Caspari Agerholt: "Den norske kvinnebevegelsens historie." 1973 s. 141

Dykker nå i fylkesarkivet

Randi Lilletvedt

Randi Lilletvedt er foreningens leder nå.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Kvinneforeningens ledelse har nylig besøkt Fylkesarkivet i Vestfold for å finne dokumentasjon på foreningens virksomhet, møtereferater og lignende fra perioden etter stiftelsen og fram mot innføringen av stemmeretten for kvinner.

Leder Randi Lilletvedt viser fram et ordrett referat fra 1896 som åpenbart har vært nedtegnet med stenografi fordi det står klart hva ulike møtedeltagere mente.

Foreningen har satt mange spor etter seg i Horten. Vannverkssaken i 1903 er en viktig og betydningsfull sak. Kvinnene jobbet for å få et eget vannverk i Horten fordi vann var mangelvare da.

Gjennom årene har foreningen hatt besøk av mange kjente forfattere og andre kulturpersonligheter, og foreningen lever i beste velgående.

Fanespiss fra foreningens fane

I Vestfoldarkivet finnes rester av foreningens fane.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK