Hopp til innhold

Er lei av å bli snakket til som om hun er et barn

Mari Bjurgren har Cerebral Parese og opplever ofte at folk snakker til henne som om de snakker til barn, eller når de skal rose en hund.

Mari Bjurgren

ØNSKER: Mari Bjurgren har et ønske hun håper alle tar til seg. – Snakk til oss slik du snakker til alle andre, sier hun.

Foto: Martine Furulund / NRK

– Folk snakker nedover til meg og sier ting som «Ååå, så flink du er», når jeg gjør noe som er helt normalt, forteller Mari Bjurgren.

Mari Bjurgren er 36 år gammel og lei av å bli snakket til som om hun er et lite barn, eller det hun kaller en «bikkjerosaktig-måte». Men hun tror det handler mye om uvitenhet.

– Jeg tror ikke det er ondskap, eller vond vilje, men jeg har Cerebral Parese og et kroppsspråk som folk ikke er vant til å se, og det er nok derfor folk er litt rare. De vet ikke hva det er, sier Bjurgren.

Voksenoppdragelse i butikken

Mari Bjurgren forteller at hun alltid er spent når hun skal inn i en butikk hun ikke har vært tidligere.

– Da er jeg spent på om de kommer til å snakke til assistenten min eller meg, og om de kommer til å snakke vanlig eller på en «bikkjerosaktig-måte» til meg, sier hun.

Når det skjer, hjelper det med litt «voksen-oppdragelse».

– Da pleier assistenten min å stille meg et spørsmål eller noe som det ikke er lett å svare på. Noen skjønner at jeg er klar i hodet, men ikke alle tar det med en gang, sier Bjurgren.

Vanlig problem

Ifølge Arne Lein, som er forbundsleder i Norges Handikapforbund, har mange samme erfaringer som Mari Bjurgren.

– Vi hører ofte om at folk snakkes til på en måte som viser at de ikke blir tatt på alvor, sier Lein.

Lein har to teorier om hvorfor noen snakker til folk med nedsatt funksjonsevne på denne måten.

– Mange som ikke er vant til å omgås funksjonshemmede tenker ofte at det også er noe galt med hodet. Problemet kan også skyldes at når man står og snakker til en som sitter i rullestol, så inntar med også en ovenfra og ned holdning språklig.

Lite synlige i samfunnet

Kjersti Skarstad, doktorgradsstipendiat innen funksjonshemmedes menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, mener nedoversnakkingen henger sammen med at funksjonshemmede ikke er synlige nok i samfunnet.

– Når vi roser funksjonshemmede for at de får til helt normale ting, kan det skyldes at vi har lite tiltro til funksjonshemmedes evner og ferdigheter, sier Skarstad.

Hun mener årsaken til det kan være at funksjonshemmede er lite synlige i samfunnet,

– Dersom vi hadde rekruttert funksjonshemmede inn i viktige samfunnsstillinger og latt folk se at de kan leve helt vanlige liv, tror jeg en del av de holdningen hadde forsvunnet, sier Skarstad.

Les også: