NRK Meny
Normal

– Nei, vi blir aldri kvitt den

Men hvis alle gjør litt, kan bestanden begrenses.

Iberiaskogsnegl med egg

Slik ser eggene til brunskogsneglen ut. Hver snegle kan legge opp mot 400 egg.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

I ti år har Bjørn Arild Hatteland forsket på brunskogsneglene. Og med en doktorgrad i emnet, må han kunne kalles en av Norges fremste eksperter.

Bjørn Arild Hatteland

Tilhørerne fulgte godt med på foredraget til Hatteland, og hadde en mengde spørsmål til forskeren, som dessverre ikke kom med den ultimate løsningen på problemet.

Foto: Marianne Aakermann / NRK

Forventningsfulle satt et trettitalls tilhørere på plass på Gjennestad Gartnerskole torsdag. Der skulle Bjørn Arild Hatteland fra Bioforsk, holde foredrag med tittelen:

«Skal vi endelig klare å ta knekken på Brunskogsneglene?». Og hans konklusjon er klar: – Nei, det er ikke mulig.

– Det finnes ingen total løsning på brunsnegleproblemet. På samme måte som at det ikke finnes et vidundermiddel for ugress, så finnes det ingen endelig løsning for å bli kvitt brunskogsneglen, sier eksperten.

Les også:

Var full av sneglegørr

Før vi kommer nærmere inn på konklusjonen til Hatteland, går vi et par år tilbake i tid. Da møtte NRK.no Odd Smedsrud i Re som tidlig ble besatt av bli kvitt sneglene.

Odd Smedsrud

Odd Smedsrud var en av idealistene bak den store kampanjen mot brunskogsneglen i Re kommune.

Foto: John-Andre Samuelsen

Smedsrud er hobbyfotograf, og tar mange bilder av insekter.

– Da må jeg legge meg ned på bakken, og en dag jeg reiste meg så jeg at jeg var full av sneglegørr. Da bestemte jeg meg for at nok er nok, fortalte Smedsrud.

Han inspirerte hjemkommunen med sneglekampen sin, og i 2011 startet Re et treårig prosjekt. Kommunen kjøpte og delte ut gratis Nemaslug, et biologisk middel, som inneholder levende nematoder. Snegler som er behandlet med Nemaslug slutter å spise få dager etter behandling og dør etter ca. én uke. I tillegg ga kommunen 200 kroner for hvert kilo med snegler som ble samlet inn.

Les også:

Må aldri gi opp

Nå er prosjektet avsluttet og Smedsrud forteller at det ikke hadde den helt ønskede virkningen.

Brunsnegle har gått i fella

Sneglefella til Odd Smedsrud består av en plastboks med øl, lecablokker og Nemaslug.

Foto: John-Andre Samuelsen

– Det var et voldsomt engasjement til å begynne med, men det har dabbet litt av mot slutten. Nå er det ikke like mange som gjør like mye, og da vil jo sneglebestanden øke på igjen.

Selv fortsetter han kampen mot sneglene. I fjor sommer kunne han på det verste plukke 2000 snegler. I sommer har det vært mye bedre i Smedsruds hage, på det verste har han kun funnet sju snegler.

– Jeg gir meg aldri, og jeg håper at andre fortsetter å gjøre en innsats også. Det er den eneste måten å holde bestanden nede på. Sneglene er jo ikke akkurat sprintere, så ser man en er det jo bare å plukke den opp, sier Smedsrud.

– Timing er alt

Bjørn Arild Hatteland

Bjørn Arild Hatteland har forsket på brunskogsneglen i ti år, og er ikke ferdig med forskningen ennå. Nå vil han finne ut hvor de kom fra og hvorfor de er blitt et så stort problem.

Foto: Marianne Aakermann / NRK

Bjørn Arild Hatteland, forskeren med en doktorgrad på brunskogsneglen, har kommet til samme konklusjon som Smedsrud. Og den beste metoden for å holde bestanden nede, er å bruke flere metoder, på forskjellig tid.

– Det må gjøres til rett tid. På våren for eksempel, i april og mai, kan man bruke det biologiske middelet Nemaslug, for det er effektivt på de små brunsneglene. På sommeren, når brunsneglene er blitt større, så virker ikke Nemaslug like godt lenger.

Da foreslår Hatteland å plukke snegler, samtidig som man kan bruke kjemiske midler som Ferromol.

Når august kommer er det ikke lenger noen vits i å plukke sneglene, mener Hatteland. For da er eggene allerede lagt, og da dør brunsneglene likevel. Da kan man heller vente litt, til i oktober og november, med en siste innsats før vinteren.

– I september og oktober klekkes eggene, og da kan man finne frem Nemaslug igjen.

Brunsnegl

Nemaslug fungerer best på de små sneglene, på våren når de først kommer ut, og på høsten, rett etter at eggene er klekket.

Foto: Erling Fløistad / Bioforsk

Samler brunsnegler fra hele Europa

Nå har Bjørn Arild Hatteland og Bioforsk startet et nytt prosjekt, sammen med kolleger fra Polen. Nå skal de finne ut hvor brunskogsneglen kom fra, og hvorfor den er blitt et problem.

– Nå skal vi virkelig gå i dybden. Det er første året vi holder på, så vi vet ikke så mye ennå. Men vi samler brunskogsnegler fra hele Europa, og sammenligner dem genetisk og håper vi skal finne svar etter hvert, sier Hatteland.

Brunsnegler i bøtte

Sneglejegerne har mange metoder. Felles for de ivrigste, er at de har plukket mange tusen snegler.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

For brunskogsneglen er ikke bare et problem for oss i Norge. Særlig i Vest-Europa og Skandinavia har sneglen gjort seg særlig bemerket.

– Det er godt klima her for sneglen. Det er mer fuktig her, og som vi vet, liker sneglene det veldig godt.

Sneglene er jo ikke akkurat sprintere.

Odd Smedsrud, sneglemotstander

Selv har Hatteland et forholdsvis uanstrengt forhold til sneglene.

– Jeg syns de er interessante og fascinerende. Også har jeg hverken hage eller jordbær eller grønnsaker. Jeg har bare en terrasse jeg, men jeg forstår hvorfor det er mange som hater sneglen, ser Hatteland.

På nettsidene til Bioforsk kan du les mer om brunskogsneglen, om fellene som fungerer, hva den liker og ikke liker, og en mengde tips til bekjempelse av skadedyret som så mange hageeiere fortviler over.