Bille skaper trøbbel på gravplass

Det blir plass til færre døde for at eremittbillen skal få leve.

Eremittbille

Eremittbillen er i Norge i nyere tid bare funnet på Tønsberg gamle kirkegård.

Foto: Magne Flåten

Kirkegården som i dag blir brukt til kistegravlegging i Tønsberg er snart full. Derfor skal den gamle kirkegården i byen rehabiliteres, slik at den igjen kan bli brukt til gravlegging av kister.

Trærne skulle hugges

Men Tønsberg gamle kirkegård er også hjem for den svært sjeldne og fredede eremittbillen, som i Norge bare er funnet nettopp her i nyere tid.

Dermed må billene, som lever i hule asketrær like ved jernbanesporet, tas hensyn til når kirkegården skal rehabiliteres og dreneres.

– I de opprinnelige planene våre skulle disse trærne hugges og erstattes med nye, sier kirkeverge i Tønsberg, Øivind Grimsæth.

– Men etter at eremittbillen ble funnet i 2008 ble trærne raskt fredet. De får derfor stå som i dag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Eremittbillene bor i asketrærne i bakgrunnen.

Eremittbillene bor i asketrærne i bakgrunnen.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Færre graver

Tønsberg kommune har nettopp gitt klarsignal til rehabiliteringen av kirkegården, med forbehold om at eremittbillene og asketrærne ikke påvirkes negativt.

– Vi skal være helt sikre på at asketrærne får det de trenger av vann og næring, sier kirkevergen.

Derfor blir det ikke drenert helt inntil disse trærne.

– Dette fører til at det blir plass til litt færre kistegraver. Men det har ingen stor innvirkning, og vi får uansett drøyt 3000 nye kistegravplasser, sier Grimsæth.

Gravplasser 50 år framover

Magne Flåten

Magne Flåten passer på eremittbillene på oppdrag fra Fylkesmannen.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Med nåværende antall mennesker i Tønsberg, vil 3000 nye gravplasser holde i cirka 50 år, ifølge kirkevergen.

Når det gjelder eremittbillen, må en imidlertid tenke enda flere år framover. Det skal derfor plantes nye asketrær i nærheten av trærne billene nå bor i.

– Trærne vi planter må vokse i 70 til 100 år. Så må vi kappe av og skade dem slik at det blir råte. Deretter skal den soppen utvikle seg i kanskje 50 til 60 år, sier Flåten, som har fått i oppdrag fra Fylkesmannen å finne ut mer om eremittbillene.

– Først da, kanskje om 150 år, kan billene flytte inn.

Kistegraver fra 2012

– Hvorfor er det så viktig å ta vare på denne billen?

Dette er det første bildet av en eremittbille i Norge

Dette er det første bildet av en eremittbille i Norge.

Foto: Magne Flåten

– Biologens mangfold er et puslespill med mange arter som påvirker hverandre og oss. Hvis du har et korthus og fjerner ett kort, så ett kort til, så vet du ikke når det raser, sier Flåten.

Han legger til at det også er andre utrydningstruede biller og sopp som lever i hule trær.

– Eremittbillen er på mange måter en signalart. Det er leveområdet som er viktig, sier Flåten.

Kan benyttes i 2012

Arbeidet med å rehabilitere Tønsberg gamle kirkegård starter i 2011.

– I løpet av 2012 kan vi begynne å ta i bruk noen gravfelt, sier kirkeverge Øivind Grimsæth.

Han forsikrer at gamle gravminner på kirkegården skal tas vare på.

– Vi har laget en verneplan for de gamle gravminnene, og skal ta vare på 222 av dem.

Commonwealth krigsgraver på Tønsberg gamle kirkegård

Det er mange gamle gravminner på Tønsberg gamle kirkegård.

Foto: Henrik Bøe / NRK