Til helgen arrangeres årets hagefugltelling. Dugnaden involverer alle landene i Norden.
Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er med for 12. året på rad, og håper på stor deltakelse.
– Jo flere deltakere, jo bedre datagrunnlag får vi. Målet er at 10 000 fôringsplasser/hager deltar, og minst en halv million fugler blir talt, skriver de på sin nettside.
Ifølge dem regner man med at cirka 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring, og disse kjøper cirka 16 000 tonn med «villfuglmat» årlig. I tillegg er det mange som lager sitt eget fuglefôr.
– Man kan legge litt mat på brettet og se hvor mange fugler som er der. Hvis en er litt god på det, kan en også se hva slags arter som er der. Så kan man registrere det på nett, oppfordrer Egil Soglo i Statens naturoppsyn i Vestfold.
TELLING: Egil Soglo oppfordrer alle til å se ut av vinduet og rapportere inn det de ser.
Foto: Jan Gulliksen / NRKNegativ utvikling
Hagefugletellingen gjennomføres for å få en oversikt over hvilke fugler som befinner seg rundt husveggene fra år til år, og for å se hva som endrer seg over tid.
I år synes NOF det blir spesielt interessant å se resultatet når det gjelder kjøttmeis og grønnfink. Disse har nemlig hatt en negativ utvikling siden tellingene startet i 2008.
– Kjøttmeisen er fortsatt veldig vanlig og blir hvert år registrert på cirka 95 prosent av fôringsplassene. Siden starten på tellingene i 2008 og fram til fjorårets telling, har antall individer per fôringsplass hatt jevn nedgang fra 10,5 til 7,3 individer, opplyser foreningen.
Når det gjelder grønnfinken, er antall individer per fôringsplass nær halvert siden 2012, fra 13,4 til 7,2 individer. NOF opplyser imidlertid at dette i stor grad skyldes sykdom.
– Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år for de to artene.
Mildere vinter
I fjor ble det talt opp 485 000 individer på 8 500 fôringsplasser.
Fordi det er en mildere vinter i år, tror Soglo det vil være færre fugler på matbrettene rundt omkring.
– Vi kommer nok til å få færre individer på denne tellingen, men for fuglen er det en fordel. De er jo tilpasset for å hente seg mat selv, uten hjelp fra oss.
I de tidligere tellingene har kjøttmeis, blåmeis og skjære vært på topp tre når det gjelder utbredelse.
– Hender det at man får et «scoop» på brettet?
– Ja, særlig langs kysten vest- og sørover dukker det opp noen raringer hvert år. I Vestfold er det ikke så ofte, men det hender av og til, sier Soglo.
