Den langgrunne bukta er cirka 200 meter bred og 100 meter lang, og er full av sterk tilvekst av alger. Nesten all overflate på vannet er grønn nord for Munkholmen i Nøtterøy kommune.
– For oss så har alarmen egentlig gått med tanke på at barna får hissige utslett av å bade her. Vi ønsker at noen skal rydde opp i det og i beste fall fjerne massene, sier Rasmus Holst Mjaugeto.
Han og Ruben Hestdal har bodd ved Munkholmen i flere år. De sier at algevekst har vært et stigende problem hvert år.
De har en teori om at de to overvannsledningene som kommunen la på eiendomsgrensen for noen år siden, er katalysatoren for algeoppblomstringen.
Vil skilte bukta
Kommuneoverlegen i Nøtterøy kommune, Tore Arne Martinsen, bekrefter at ledningene kan være årsaken til den hyppige tilveksten av algene i området.
Etter at NRK kom i kontakt, har han umiddelbart varslet kommunen om å skilte området.
– Jeg har allerede tatt kontakt med vår avdeling på Miljørettet helsevern og bedt om at det blir satt opp skilt der som skal fraråde bading i akkurat dette området, selv om det ikke er en kommunal badeplass, sier Martinsen.
Jon Randby, seniorrådgiver i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold, sier at overvannsledningene kan være verre enn landbruksforurensningen når det kommer til algevekst.
– Erfaringsmessig kan det være en større belastning for algeoppblomstringen hvis de er infisert med kloakk. Det skal jo ikke skje med slike overvannsledninger, men det kan være lekkasjer eller skje ved kraftig regnskyll, forklarer Randby.
Klimaendringer og høyere temperatur i vannet kan også være årsakene til stigende vekst.
Miljøtilstanden i kystvann
Vannregion Vest-Viken har utarbeidet en prosjektplan for vannområde Horten–Larvik med forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021.
Ifølge nettsiden er kystvannsforekomster generelt moderat forurenset i dette området, og undersøkelser viser at miljøtilstanden er dårligst i de mer beskyttende havne- og fjordområdene. Vestfjorden-nordre, der bukta ligger, er i denne risikovurderingen, med dårlig kjemisk tilstand.
Naturoppsynsmann Egil Soglo sier at vannet er generelt sett bedre nå enn hva det har vært de siste ti årene.
– Vi hadde en periode på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, hvor det var veldig mye algevekst på den tradisjonelle kysttanga og blæretanga. Men det har blitt bedre, særlig i år synes jeg at vi har hatt veldig klart og fint vann, sier Soglo.
Fylkesmannen i Vestfold sier at dette er en sak som høyst sannsynlig vil bli tatt opp i august.