Alle vil gjerne skryte av at det stedet der de bor, har det beste været og flest soltimer. Men å fastslå hvor været er best, er ikke enkelt.
Hvert eneste år blir Meteorologisk institutt kontaktet av lokale medier og turistnæringen i Norge. Alle vil vite det samme. Hvor er det mest sol? Hvem har det beste været?
Men det finnes det ikke noe enkelt svar på.
Det er spesielt i kystbeltet fra Østfold til Agder-fylkene at det knives om å stå på toppen av en «her er det beste været»-liste. Sannheten er at alle disse fylkene er i toppsjiktet i Norge.
– Samtlige fylker med kystlinje fra Østfold til Vest-Agder ønsker å toppe ei slik liste. Men man får forskjellige« vinnere» avhengig av hvilken periode man ser på, 1961-1990, 1971–2000 eller 1981-2010, og hvilke måneder som skal inngå, bare de tre sommermånedene juni, juli og august, eller om man tar med mai og september også, sier forsker ved Meteorologisk institutt, Jostein Mamen.
Les også:
Alt er automatisert
– Det mest nøyaktige tallet for å kåre «best sommervær» ville vært antall soltimer. Dessverre har få målestasjoner målt denne parameteren opp gjennom årene, sier forskeren.
I «gamle dager» hadde Meteorologisk institutt en mengde observatører rundt om i hele landet. Disse observatørene var villige til å registrere målinger tre ganger i døgnet.
– De målte temperatur, anslo vind, sikt og skydekke, i tillegg til å måle nedbør. Nå er målestasjonene færre, og de er automatiserte.
Automatiserte målestasjoner gjør meteorologenes jobb enklere, fordi målingene kommer inn hver time. Da sendes det inn målinger på temperatur, vind og nedbør. Men de visuelle målingene, som de fikk med observatørene, mangler.
Les også:
Bygevær er typisk om sommeren
Mamen forklarer at skydekket måles i åttedeler. Er hele himmelen overskyet, er skydekketallet 8, er halve himmelen dekket av skyer, er tallet 4, og hvis himmelen er helt klar, er tallet 0. Men antallet stasjoner som observerer skydekket gått ned de siste årene, fordi stasjonene er blitt automatisert.
– Det finnes instrumenter som måler skydekke for eksempel, men de er kostbare og er ikke tatt i bruk på alle målestasjoner. De brukes mest på flyplasser for eksempel, hvor slik informasjon er mer relevant, forteller Mamen.
I tillegg kan man bruke satellittbilder for å få en oversikt over skydekket.
Typisk for sommerværet på Østlandet, er de lokale ettermiddagsbygene. Sola varmer opp bakken utover dagen, lufta stiger til værs, avkjøles og det dannes skyer. Er lufta ustabil nok, vil skyene vokse og gi regnbyger. Bygene dannes gjerne i innlandet, men vil i noen værsituasjoner kunne drive ut mot kysten og gjøre seg gjeldende der også. Men, ofte vil det altså være bedre vær på kysten enn i innlandet om sommeren.
– Men man får ikke i pose og sekk, det er kanskje mer sol på kysten, men temperaturene er høyere i innlandet, sier Mamen.
Les også: