– Jeg vil heller dø enn å reise hjem

I en lyseblå sykehusskjorte med bandasje rundt den ene armen, ligger 90 år gamle Ingrid Synnøve Dahl i den lånte sengen på Soletunet sykehjem i Stokke. Her har hun det trygt og godt, enn så lenge.

Siden i vår har hun hatt flere korttidsopphold der, men har fått avslag på en langtidsplass.

– Vil heller dø

– Det er vondt at vi skal ha en slik alderdom. Vi har bodd i Stokke hele vårt liv. Jeg har det ikke i tankene. Jeg vil heller dø enn å reise hjem, sier Ingrid.

Også mannen hennes Kåre, som er 91 år gammel, ble nylig innlagt på det samme sykehjemmet.

Ingrid forteller at det har vært vanskelig å bo hjemme den siste tiden.

– Det er fordi vi er helt uten kontakt og trygghet. Her har jeg litt rundt meg. Sist jeg var hjemme måtte jeg hjelpe Kåre med strømpene. Han er skrøpelig han også, sier Ingrid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Fortjener bedre

Ved sengekanten sitter Ingrid og Kåres datter, Elisabeth Bakken. Hun grøsser av tanken på hva som vil skje dersom moren hennes blir sendt hjem igjen. For hadde det ikke vært for at Ingrid falt og slo seg, så hadde hun blitt sendt hjem tidligere denne uken.

– Hun bor da en mil fra stasjonen til hjemmesykepleien, og da kan det gå ganske lang tid før de kommer til henne. Det tør jeg nesten ikke tenke på. Hun er over 90 og har en alvorlig kreftsykdom. Jeg synes hun fortjener noe bedre enn å bli behandlet som en kasteball i norsk eldreomsorg, sier datteren.

Elisabeth skryter av behandlingen som moren og faren får på sykehjemmet, men mener likevel at kommunen skulle ha gjort mer for de eldre.

– Saken er for komplisert

Kommunaldirektør i Stokke kommune med ansvar for helse, velferd og omsorg, Vidar Andersen, presiserer at verken han eller sykehjemmet ønsker å uttale seg konkret om Ingrid Synnøve Dahl sitt tilfelle, fordi saken ifølge Andersen er for komplisert.

– Nå er det slik at Stokke kommune i januar fikk levert en stor utredning hvor vi nettopp ønsket å vurdere hvilke behov vi har fremover i pleie- og omsorgstjenesten. Det mest nærliggende å nevne i sammenhengen er at vi i øyeblikket mangler cirka ti plasser, sier Andersen.

– Pasientens behov i høysetet

På et generelt grunnlag kan Andersen fortelle at de alltid forsøker å tilrettelegge best mulig for pasienten, men at dette av og til kan være vanskelig.

– Det er alltid pasientens behov som skal være i høysetet, men det er klart at når ressursene er knappe så blir vurderingene påvirket av det.

Andersen håper likevel at situasjonen for de eldre bedrer seg om få måneder.

– Vi har bygd og ferdigstiller ni nye enheter i løpet av november eller desember. Fem sykehjemsplasser og fire omsorgsboliger.