– Viktige DNA-profiler slettes for tidlig

DNA-profilen til straffedømte lagres i et ID-register. Der blir den værende i maksimalt fem år etter at personen dør. Politibetjent Elise Molland mener dette er altfor kort tid.

– Noen ganger trenger politiet å sjekke spor mot DNA i eldre saker. Hvis personen er død og DNA-profilen slettet, er det umulig, sier hun.

Molland trekker frem Kristin-saken og Ramm-saken som to aktuelle saker i Vestfold. Nå er Kristin-saken løst, men Ramm-saken fra 1995 er fortsatt ikke oppklart.

Støtte fra Kripos

I et brev til Riksadvokaten i juli 2017 tar Kripos opp dette. Der har sletting av DNA-profiler blitt aktuelt etter at Seksjonen for alvorlige uoppklarte saker (Cold case-enheten) ble opprettet.

I brevet skriver Kripos at de har hatt saker der de ønsker å nærmere undersøke flere navngitte personer. I flere av tilfellene var personene i ID-registeret, men profilene slettet.

– DNA har stor betydning for oppklaring av slike saker. DNA-profiler fra personer som begår en mindre alvorlig handling kan bidra til å oppklare grovere forbrytelser, sier Mari Hersoug Nedberg. Hun er leder av Seksjon for personvern i Kripos.

Hensyn til personvern

Sletting av DNA-profiler handler mye om personvern og rettssikkerhet. I tillegg skal det tas hensyn til slektninger og etterlatte.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver til NRK at Norge har en lang slettefrist. Det skal gi politiet en mulighet til å oppklare saker.

«(...) men det kan ikke bare tas utgangspunkt i politiets behov. Den Europeiske Menneskerettsdomstol (EMD) har ved flere anledninger slått fast at politiets behandling av opplysninger er å anse som et inngrep i privatliv (...)», skriver de videre.

Molland er enig i at personvern spiller en viktig rolle, men mener det viktigste er å oppklare saker.

– Jeg mener å oppklare straffesaker og gi pårørende et svar, veier tyngre enn personvernet til en død person.

Hun sier også at dagens praksis kan være ekstra belastende for slektninger og etterlatte.

– Hvis vi må hente DNA fra en mistenkt eller siktet død person, må vi ha hjelp av slektningene for å rekonstruere DNAet. Det må være en stor belastning.

– Veldig interessant

Stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Ap) fra Horten sitter i justiskomiteen. Hun sier det er en interessant problemstilling Molland tar opp, og at DNA er noe som stadig blir diskutert i justiskomiteen,

– Jeg har stor forståelse for politiets ønske om å bevare DNA-profiler med tanke på etterforskning. Men personvernet må veie tungt, spesielt når det handler om folk som ikke kan forsvare seg, sier hun.