– Vi trenger noen som tar mobbing på alvor

Hopp til innhold

I desember arrangeres den første samlingen med nye kommuner som skal være med på prosjektet «Beredskapsteam mot mobbing».

Det er kommuner i Nordland, Troms, Sogn og Fjordane, Buskerud, Vestfold og Telemark som bli med.

Les også:

Griper inn i vanskelige situasjoner

Vi hører om det i media nesten daglig, hvordan barn, unge og deres foreldre kjemper en evig kamp mot mobbing.

Tall fra en undersøkelse som EU Kids Online har gjort viser at norske barn blir mest mobbet i Europa.

Nå skal flere norske kommuner få nok et verktøy for å løse vanskelige mobbesaker.

Et eget beredskapsteam mot mobbing som består av fagfolk fra ulike etater i kommunen og er finansiert av Kunnskapsdepartementet skal hjelpe.

– Teamene skal ikke overta mobbesakene fra skolene, men bidra til løsning, de skal hjelpe elever og foreldre som opplever mobbing, de skal gi skolene verktøy for å løse mobbesaker bedre i fremtiden, forteller Elisabeth Strengen Gundersen, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Det er også et tilbud til skoler som opplever at de ikke har nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse mobbesaker.

Friske øyne

Gundersen forteller om varierte kunnskaper om mobbing ved norske skoler. Noen skoler løser saker godt, mens andre steder ringer fortvilte foreldre til FUG for å fortelle at de varsler skolen om mobbing men får til svar at mobbing ikke eksisterer på skolen.

– Vår erfaring tilsier at det kan være godt å se på en sak med friske øyne av og til, dessuten er det viktig å legge til at det kan være vanskelig for en rektor å oppdage tilfeller der for eksempel læreren er en del av mobbeproblemet, forteller Gundersen.

Prosjektet er allerede testet ut i Råde, Sarpsborg, Kristiansand og Eigersund med gode resultater, ifølge FUG.

– Vi har sett at beredskapsteamene kan finne løsninger som fungerer når alt annet er prøvd og familier som opplever mobbing ikke øyner noen utvei, sier Gundersen.

Tilbudet skal i utgangspunktet ikke koste penger, og det skal ikke ansettes nye medarbeidere. Poenget er å bruke fagfolk som allerede finnes i ulike etater i kommunen. Og de skal handle raskt.

Les også:

Positiv drahjelp

Ormestad barneskole i Sandefjord var lenge en av skolene som lå på verstinglista i Vestfold. Der ble hele en av fem elever ble mobbet.

– Hvorfor det var sånn er vanskelig å si noe om, men i dag har vi heldigvis bedre tall, sier rektor Siw Hjertaas.

De mørke tallene kom frem i en elevundersøkelse for skoleåret 2011–2012. På det tidspunktet var datteren til Silje Vreim fersk elev på skolen.

– Det var ikke særlig godt å tenke på at datteren min skulle begynne på en mobbeskole, sier Vreim.

Hun og mannen søkte først om å få bytte skole, men slo seg etter hvert til ro med at det ikke gikk. Heldigvis for familien er stemningen på skolen annerledes i dag.

– Nå er mobbing et tema det snakkes mye om på foreldremøter og i samtaler mellom foreldre, lærere og barn, forteller Vreim.

Likevel har hun tro på at et beredskapsteam mot mobbing kan være en god ting.

– Det kan være godt å vite at man kan henvende seg til noen som kan mye om mobbing. I enkelte tilfeller sliter man kanskje med å forstå hva skolen gjør, og hvordan man skal ta tak i både mobbeofferet og mobberen, sier Vreim.

– Er det behov for et sånt team i byen din mener du?

– Ja, absolutt, jeg hører mange foreldre fortelle om vonde opplevelser hvor barna deres har måttet bytte skole på grunn av all mobbing, det er et problem flere steder, sier Vreim.

Har allerede verktøy

På rektor Siw Hjertaas sitt kontor hører man barneskrik utenfor vindusruta. En fotballkamp pågår mens noen elever klatrer i lekestativet. Det er full aktivitet, akkurat slik det pleier å være.

– Å ha en innbydende skolegård har vært viktig for oss i kampen mot mobbing, vi tror at barna har godt av å være aktive istedenfor å bare stå og henge, forteller Hjertaas og kikker ut.

Hun er stolt av arbeidet som gjøres med mobbing på skolen for tiden. Fra å ligge på verstinglista over mobbeskoler i fylket har de sakte, men sikkert kommet seg nedover igjen.

– Vi har stor tro på hverdagsjobbinga, den jobben som gjøres hver dag av menneskene på skolen er det viktigste. Det er her det skjer, det er her mobbinga eventuelt skjer, det er her de voksne må stå sammen om det man skal jobbe mot, sier Hjertaas.

– Har dere da behov for et beredskapsteam mot mobbing?

– Det er vanskelig å svare på, men hvis beredskapsteamet kan sette ytterligere fokus på problemet på et overordnet plan så er det så klart positivt. Alt som kan stoppe mobbing er bra, svarer rektoren.

Hun legger til at hun er spent på hvordan det vil fungere i praksis med beredskapsteamet med tanke på taushetsplikt og liknende.

– Vi har jo allerede Fylkesmannen som samarbeidspartner i denne typen arbeid, og der er ikke taushetsplikten noen hindring, sier Hjertaas.

Les også:

Usikkert hvor tilbudet kommer

Som overskriften over sier, så er det foreløpig usikkert hvilke kommuner som vil få tilbud om et beredskapsteam mot mobbing.

Kommunesektorens organisasjon (KS) hjelper FUG med å finne de riktige kommunene.

– Dette er ikke kommuner som er plukket ut som følge av noen mobbetall eller liknende, dette er kommuner som selv ønsker å bedre resultatene sine og gi skolene verktøy for å få bukt på mobbing, forteller Gundersen i FUG.

Men en ting er sikkert for to av sjetteklassingene NRK.no snakket med på Ormestad skole. Her er beredskapsteamet velkommen til byen, selv om Mia Malin Lønnquist og Adrian Shirvahifar ikke opplever mobbing i skolehverdagen sin.

– Det høres veldig bra ut, fordi det er jo ikke så hyggelig at folk mobber hverandre, svarer Mia Malin.

Klassekameraten Adrian sier seg enig.

– Av og til kan det være behov for at mobbesaker blir tatt mer på alvor enn det gjør i dag, svarer han.