NRK Meny
Normal

– Vi trenger en arbeidsmiljø­lov for ungdom

Hver fjerde jente i 10. klasse bruker mer enn to timer på lekser hver dag, og nesten halvparten av jentene jobber med skolen i helgene.

Ungdommer ved Teigar ungdomsskkole

LEKSER: Ungdommene på Teigar ungdomsskole synes en arbeidstidsbestemmelse hadde vært fint. William Vian Andersen, Hennie Aurora Strømme, Isabelle Restrepo Andersen og Karl Fredrik Schjøll Sandvand går i 9. klasse

Foto: Helena Rønning / NRK

– Vi voksne har arbeidstidsbestemmelser. Vi har krav på sammenhengende fri i helger. Vi har krav på 8-timers arbeidsdag. Dette har ikke barn og unge. De har liten kontroll over egen tid, og lite tid de bestemmer over selv, sier Birgitte Søderstrøm, sosiolog i Tønsberg kommune.

Birgitte Søderstrøm

TØNSBERG: Sosiolog Birgitte Søderstrøm mener det er på tide å sette en grense for hvor mye elever skal jobbe med skolearbeid etter skoletid.

Foto: Helena Rønning / NRK

Ungdata-tallene viser at 30 prosent av jenter på ungdomsskolen i Norge bruker mer enn to timer på lekser daglig.

Tallene sier også at nesten 30 prosent av jentene på ungdomsskolen sliter med depressive tanker hver dag.

Dropper hobbyer

Velferdsforskningsinstituttet NOVA publiserte sent i sommer en artikkel der de mener det er en sterk sammenheng mellom opplevd skolepress og psykisk uhelse, særlig blant jenter.

– Det har fått meg til å tenke at vi trenger en arbeidsmiljølov for unge, sier Søderstrøm.

Isabelle Restrepo Wetlesen

Hobbyer: Isabelle Restrepo Wetlesen driver selv med fiolin, orkester, teater og ridning. Hun har en lærer som ikke gir mange lekser, men hun har flere venninner som har sluttet på aktiviteter for å satse på skolen.

Foto: Helena Rønning / NRK

Tallene fra Ungdata 2017 viser også at flere dropper fritidsaktiviteter for å satse på skolen.

– Det er uheldig. For det å ha det moro, og det å ha flere arenaer der du kan mestre, er en beskyttelsesfaktor, sier sosiologen.

Store kjønnsforskjeller

– Det er de mest populære jentene som får de beste karakterene, så vil mange bli lik som dem, sier Hennie Aurora Strømme i 9. klasse.

Hun tror det er derfor jenter gjør mest lekser.

– Og så er det noen som går og sier «Åh, jeg fikk en skikkelig dårlig karakter», så fikk de en femmer, fortsetter hun.

Ungdommer ved Teigar ungdomsskole

LEKSER: William Vian Andersen gjør lekser i to timer hver helg, men Hennie Aurora Strømme bruker halvannen time hver dag.

Foto: Helena Rønning / NRK

Søderstrøm ser for seg at skoledagen kan utvides og at elever blir ferdig med skolearbeid på skolen, eller at man lovfester at elever ikke skal ha lekser gjennom helgen.

Hun tenker også at det kanskje ikke er guttene som skal gjøre mer lekser, men at jentene skal gjøre mindre.

– Så vidt vi kan se av de nasjonale tallene, klarer gutter seg godt med å gjøre litt mindre lekser. De får dårligere karakterer, men hvis vi ser 10–15 år fram i tid så får de tatt de utdannelsene de har lyst til, og de har det bedre med seg selv.

Konkurransestaten

Mattias Øhra

HØGSKOLELEKTOR: – Rutiner og det å jobbe er kjempeviktig. Men i konkurransestaten flytter målstreken seg hele tiden. Det er alltid noen som får bedre karakterer enn deg, og det er alltid noen å sammenligne seg med. Da hjelper det ikke med rutiner for du vil aldri oppleve at; Nå er det bra, sier Mattias Øhra.

Foto: Lina Gaganis

Høgskolelektor ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Mattias Øhra, mener det er mange grunner til at jenter jobber hardere enn gutter i ungdomsårene.

Ett perspektiv han mener er viktig er at man kan si at vi har gått fra velferdsstaten til konkurransestaten.

– I konkurransestaten skal du bli den beste versjonen av seg selv. Det kan se ut som jentene har tatt dette mantra mer inn enn guttene.

– I konkurransestaten er det også slik at hvis du lykkes kan du takke deg selv. Og hvis du mislykkes, kan du også takke deg selv. Du har ikke så mye kollektivt å støtte deg til. Det kan resultere i stress og press.