Hopp til innhold

– Vi må parkere mange av bilene

Vi må parkere diesel- og bensinbiler og bo i passivhus dersom vi skal nå klimamålene, mener klimaforsker. Nå skal den historiske avtalen fra Paris omgjøres til praktisk politikk.

Eiffeltårnet etter at klimaavtalen var inngått.

ENIGE: I helga ble verdens statsledere enige om en ny klimaavtale. Den skal begrense klimautslippene til maks to graders oppvarming over førindustrielt nivå, helst bare 1,5 grader. Da avtalen ble vedtatt på lørdag lyste Eiffeltårnet opp på denne måten. Særlig øystater i Stillehavet ønsker at oppvarminga skal begrenses til 1,5 grader.

Foto: Francois Mori / Ap

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Tilbakemeldingene var svært forskjellige da vi spurte folk på gata om de fikk med seg nyheten om avtalen som ble undertegnet i Paris .

– Paris-avtalen handler blant annet om hvor mye utslipp som kommer ut, men jeg vet egentlig ikke så mye annet om den, sier Mathilde Bjørnebo (28) fra Revetal.

Egil Skjeggestad (20) fra Stokke.

BUSS: Jeg tar buss av og til, og det hjelper kanskje litt, sier Egil Skjeggestad fra Stokke.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

– Jeg har ikke noe peiling på dette, sier Egil Skjeggestad (19) fra Tønsberg.

– Det skjedde i Paris, sier mor og datter Laila Johannessen (46) og Mia Kristiansen (19) samstemt.

– Men vi vet egentlig svært lite om avtalen, legger Johannessen til.

Terje Olsen på 65 år har bedre kontroll på hva som egentlig skjedde i Paris i helga.

– Nesten 200 land ble enige om en ny klimaavtale. De ønsker å redusere klimautslippene, og ble i første omgang enige om å jobbe mot 1,5 graders global oppvarming, sier han.

Skeptisk klimaforsker

Terje Olsen (65) fra Larvik

OVERSIKT: Terje Olsen fra Larvik har god oversikt over avtalen som ble undertegnet i Paris.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

Fra Tønsbergs gater skal vi til én som har førstehåndskjennskap til Paris-avtalen. Klimaforsker Steffen Kallbekken ved CICERO var til stede under hele klimatoppmøtet.

– Det som trolig er aller viktigste ved klimaavtalen, er at alle land må sende inn nye klimamål hvert femte år, og de må være mer ambisiøse enn de var forrige gang. Så langt har over 180 land vedtatt nye klimamål, sier han.

Kallbekken forteller at verdens statsledere har blitt enige om at den globale oppvarminga skal begrenses til 1,5 – 2 grader over førindustrielt nivå.

– Jeg er veldig skeptisk til om vi når målet om bare 1,5 graders oppvarming. Da må vi ha flaks både med naturen, teknologien og den økonomiske utviklingen, sier han.

Han mener likevel det internasjonale samfunnet bør være godt fornøyd med å ha fått til en klimaavtale som den i Paris.

For at verden skal nå målet, må også enkeltpersoner gjøre en del. Kallbekken sier at vi må parkere bensin- og dieselbilene våre innen 10–20 år, og helst bo i hus som selv produserer energi.

– Det dreier seg om å kutte utslippene fra bolig, redusert kjøttforbruk og mindre bruk av fly og privatbil og heller satse på kollektivt, sykling og gange.

Mer skeptisk enn klimaforskeren

Sigrunn Thorkildsen, leder av Vestfold Natur og Ungdom.

I PARIS: Sigrunn Thorkildsen, leder av Vestfold Natur og Ungdom, var i Paris under klimatoppmøtet.

Foto: Mathilde Torsøe/NRK

En som ikke er like enig med Kallbekken, er Sigrunn Thorkildsen, leder av Vestfold Natur og Ungdom. Også hun var i Paris under klimatoppmøtet .

– Jeg har inntrykk av at avtalen ikke er så bindende for landene som er med. Avtalen er veldig vid og den har et stort slingringsmonn.

Natur og Ungdoms gruppe i Paris brukte tida på å aksjonere, blant annet ved å overlevere klimakrav til klima- og miljøministerens rådgiver.