NRK Meny
Normal

– Det er ikke kroppen som er feil, men klærne

Da forsker og designer Veronika Glitsch fant ut hvorfor vi slutter å bruke klærne våre, bestemte hun seg for å gjøre noe med det.

klær som henger i et klesskap.

UBRUKTE KLÆR: Hvorfor så mange klesplagg blir hengende i skapet, og til slutt kastet eller gitt bort, var utgangspunktet da Veronika Glitsch startet sitt doktorgradsarbeid.

Foto: Helena Rønning / NRK

– Hvis jeg setter det litt på spissen, så er ikke klærne på markedet sydd til målgruppene, sier Veronika Glitsch.

Hun opplyser at vi kaster 24 kilo med tekstiler hver årlig her i Norge.

– Det er enorme mengder når vi tenker på at en T-skjorte kanskje veier 150 gram.

Mange kjenner seg nok også igjen i å ha mye klær i skapet som ikke brukes. Christine Stordal i bruktbutikken Erikshjelpen i Tønsberg kan bekrefte dette. De får nemlig ofte inn nye, ubrukte klær – gjerne klær som har vært på salg.

– Vi får også inn dyre klær til over 1 000 kroner, med merkelappen fortsatt på. Da tenker jeg at vi er veldig heldige. Det må jo være impulskjøp.

Christine Stordal holder opp en svart jakke.

PRIORITERER FAVORITTER: Christine Stordal innrømmer at også hun hadde en del ubrukte klær i skapet sitt før hun begynte å jobbe i bruktbutikken. Nå er hun blitt flinkere. – Nå vil ha jeg klær jeg elsker i skapet mitt, og klær jeg bruker. Det hender jeg er i byen, og da kjøper jeg gjerne ett dyrt plagg med kvalitet, sier hun.

Foto: Helena Rønning / NRK

Passform

Glitsch, som jobber ved Høgskolen i Sørøst-Norge, avslutter i disse dager en doktorgradsavhandling som heter «Fit in ready-to-wear Clothing – Towards a reduction of garment disposal».

Hun forteller at hun gjennom ulike studier fant grunnen til at vi kaster, gir bort eller slutter å bruke klær.

– I alle disse forskjellige studiene viste det seg at det var to grunner som ble mest nevnt. Den ene var problemer med passform og størrelse, og den andre var mangelfull kvalitet.

Deretter så hun på størrelsessystemer som blir brukt i klesproduksjon og hvilke kroppsmål som ligger til grunn. Forskeren mener at størrelsessystemet, fører til dårlig passform for flesteparten av målgruppene rundt omkring.

– Du kan ikke regne med å finne noe som passer deg i butikken, og da må du velge det som passer best av det som finnes å velge i. Veldig ofte har ikke det så god passform, og det er ikke alltid så lett å sette fingeren på hva som er feil.

Glitsch påpeker at en som bruker størrelse 44 ofte har andre proporsjoner enn en med størrelse 38, og at det ikke er nok å bare forstørre klærne for å lage større størrelser.

Veronika Glitsch iført en mønstret topp.

OPTIMAL BRUKSTID: Veronika Glitsch har undersøkt hva klesindustrien kan gjøre for å bidra til at flere klær kan bli kjøpernes yndlingsplagg. – Yndlingsklærne våre har en optimal brukstid for de går gjennom alle de ulike stadiene til plagget er slitt i filler, sier hun.

Foto: Privat

Laget en oppskrift

I doktorgradsprosjektet sitt viser hun hvordan klesindustrien kan snu på dette.

– Jeg har laget en fremgangsmåte som jeg kaller the Fit-Step, altså passformsteget, som de kan implementere i sin prosess. Selv om de kun har de samme ti størrelsene på markedet, så er det bygget inn ulike kroppsformer og ulike proporsjoner som er representative for en størrelse 40, 36 og så videre.

Men forbrukeren kan også gjøre noe for å finne klær som passer bedre. Glitsch har kommet frem til følgende råd: Kjøp færre, men kanskje dyrere klær som sitter godt, eller bruk skreddere til mindre justeringer på plaggene.

– Ta skredderne tilbake inn i livet vårt. Det kan være en investering. Hvis du kjøper et plagg i god kvalitet og får det tilpasset din kropp, kan det bli et av yndlingsplaggene som brukes mye.

– Det er ikke kroppene våre som er feil hvis noe ikke passer. Det er klærne som er feil til oss.