– Jeg synes at skolen i dag er alt for toppstyrt og autonomien til den enkelte læreren er truet, sier Willy Aagre, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Han mener at den norske skole befinner seg i et "pedagogisk uføre". Aagre skulle gjerne sett at 1900-tallets pedagogikk ble i større grad videreført i dag.
Konkret retningsendring gjennom innføring av modernisert reformpedagogikk er utveien, mener professoren.
1.-7. trinn
Det er først og fremst 1.-7. trinn av norsk grunnskole han snakker om.
– Men det er klart at i en drømmesituasjon så vil hele skoleverket være gjennomsyret av dette, sier Aagre.
Han løfter fram en av 1900-tallets store skolepionerer, Anna Sethne, som var en av Norges mest markante pedagogiske lederskikkelser på 1900-tallet som utfordret pugging og kateterundervisning til fordel for barnas skapende krefter og interesser.
– Hun skapte en pedagogikk hvor de lyttet til barna. Å snakke om erfaringer var hovedfundamentet, man ville ikke bare gå over med harelabb over alle emnene, men dukket ned med tverrfaglighet, forklarer han.
For store krav til lærerne
Men Thomas Nordahl, pedagogikkprofessor ved Høgskolen i Hedmark, er ikke enig med sin kollega. Han sier at reformpedagogikk har vært realisert i Norge tidligere uten at det nødvendigvis har gitt veldig gode resultater.
– Jeg tror at det er fullt mulig å realisere dette, men det vil stille store krav til lærerne og vi har ikke en lærerutdanning i dag som forbereder lærere godt nok til den type undervisning, sier Nordahl.
IKKE ENIG: Pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark er ikke enig med Aagre. – Dagens skolesystem er problematisk. Vi har opp imot 20 prosent av norske elever som sliter sosialt eller faglig, men reformpedagogikk er ikke løsningen, sier Nordahl.
Foto: Vilde Helljesen / NRKHan er derfor ikke helt enig i at det er den retningen norsk skole må gå. Ifølge professoren viser forskning at det er andre ting som fremmer læring.
– Lærere med struktur, et godt forhold til elevene og med klare læringsmål, er det som gir stort læringsutbytte.
Å utdanne gode lærere bør derfor være en prioritet samtidig som man klargjør skolens retning, ifølge Nordahl.
– I dag er det for stor variasjon mellom skoler. Det bidrar til at enkelte elever ikke møter den undervisningen de fortjener å møte.
Men Willy Aagre er sikker på at det er den riktige veien å gå for norsk grunnskole.
– Lærerne selv sier at det er en meget arbeidskrevende metode, men utbyttet er enorm stort. Det er dypt meningsfullt for elevene får så mye ut av det, sier Aagre.
