I sommer satt to grunneiere ut 9000 tamme stokkender i naturen i Telemark. Målet var å drive andejakt. Alle endene ble ringmerket.
Nå bekrefter Håvard Husebø i Ringmerkingssentralen at fuglene er funnet igjen flere steder i Sør-Norge. To fugler er funnet i Sverige, ti fugler er funnet i Danmark og en fugl er funnet igjen i Nederland.
Omstridt jakt
Utsettingen har foregått med tillatelse fra Miljødirektoratet hos Løvenskiold-Fossum, som eier omtrent halve Skien kommune, og SD Cappelen Skoger. Utsettingen har vært omstridt fordi mange mener dette blir jakt på tamme ender.
Til og med Norges jeger- og fiskerforbund har kritisert jakta for ikke å ha noe med norske jakttradisjoner å gjøre.
Naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening mener rikmannsjakta som har foregått fører til genetisk forurensing.
– Det er godt dokumentert at utsatte ender blander seg med den ville bestanden. De kan påvirke de ville endenes adferd, trekkadferd og ytre kjennetegn som for eksempel nebbstruktur, sier Eggen.
Mandag tok en fugletitter fra Vestfold bilder av stokkender i Bugårdsparken i Sandefjord. Ifølge Husebø i Ringmerkingssentralen er det funnet igjen flere stokkender i Sør-Norge.
Les også:
– Helt lovlig
Stokkendene skapte kaos på Ulefoss.
Foto: Robert Hansen / NRKGodseier Leopold Axel Løvenskiold sier funnene i andre land viser at stokkendene har blitt ville trekkfugler, og slett ikke er tamme, slik noen påstår. Han viser også til at Mattilsynets rapport fra utsettingen konkluderer med at stokkendene ikke var tamme.
Han tilbakeviser at det dreier seg om genetisk forurensing. Han sier det i Nord-Europa blir satt ut 3 millioner stokkender hvert år. Han satt selv ut 8000 ender som var importert fra Sverige. Han mener Skandinavia og deler av Finland har én felles stokkandstamme.
– Fuglene som er i Norge i dag er for en stor del sammensatt av fugler som er satt ut forskjellig steder i Nord-Europa, sier Løvenskiold.
Utsolgt jakt det neppe blir noe av
Bråket rundt utsettingen har ført til at jakten neste år allerede er utsolgt, ifølge Løvenskiold. Men seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet sier de ikke kommer til åpne for slik utsetting i fremover i tid.
– Genetisk forurensing er bare en av flere faktorer som har betydning. Vitenskapskomiteen har blant annet pekt på vannforurensning, spreding av sykdommer og på et dyrevelferdsperspektiv der det settes spørsmålstegn ved om fuglene kan klare seg gjennom vinteren, sier Vangen.
NRK har ikke lykkes i å komme i kontakt med SD Cappelen Skoger
